Norsk melkegeit resistente mot skrapesyke – kan øke kunnskapen om prionproteinet

Av Camilla Wiik Gjerdrum

Norsk melkegeit er et pattedyr som naturlig mangler prionprotein og er naturlig resistent mot prionsykdom. Geita kan sitte med lønsingene for prionsykdommer for flere arter.
Norsk melkegeit er et pattedyr som naturlig mangler prionprotein og er naturlig resistent mot prionsykdom. Geita kan sitte med lønsingene for prionsykdommer for flere arter.Foto: Håkon Sparre

Doktorgradsarbeidet til Malin Rokseth Reiten gir mer kunnskap om hvordan prionproteinet fungerer, noe som er viktig for å forstå prionsykdommer som for eksempel skrantesyke. 

Arbeidet til Reiten viser også at Norsk melkegeit som ikke produserer prionprotein, og som dermed er resistente mot skrapesyke, kan egne seg til avl. 

Skrapesyke hos sau, kugalskap hos storfe, skrantesyke hos hjortedyr, samt Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker, er alle prionsykdommer. Dette er alvorlige hjernesykdommer som alltid er dødelige.

Når et dyr eller et menneske utvikler prionsykdom er det en unormal form av prionproteinet som hoper seg opp. Denne unormale formen kalles skrapesykevarianten eller prioner. Prioner kan i enkelte tilfeller smitte mellom dyr, overføres via mat eller fôr eller oppstå av seg selv. Prionproteinet i sin normale form finnes i mange vev som hjernevev, immunceller og testikler.

Nylig ble det oppdaget at Norsk melkegeit har en stoppmutasjon i genet som koder for prionproteinet. Med dette var den første naturlige dyremodellen som mangler prionprotein, funnet. 

– Studiene i min avhandling er de første analysene og eksperimentene som er utført for å få mer kunnskap om denne unike geitelinjen, forteller Malin Rokseth Reiten.

Resistente mot skrapesyke 
– En fremstående sveitsisk prionforsker skrev for noen år siden at drømmen ville være å oppdage et pattedyr – aller helst en drøvtygger – som mangler prionprotein fra naturens side. Vi kan trygt si at drømmen har gått i oppfyllelse og at resultatet befinner seg hos Norsk melkegeit, forteller en av veilederne til Reiten, Michael Tranulis.

Malin Rokseth Reitens dokorgradsarbeid er et steg på veien til å få kunnskap om hvordan prionproteinet fungerer. Kunnskapen kan være viktig i det krevende arbeidet det er å få kontroll på de smittsomme prionsykdommene.

– Disse geitene er resistente mot å utvikle prionsykdom, dette er svært verdifullt siden skrapesyke er vanlig i flere land. For å kunne bruke geitene i avl og eventuelt i biomedisinsk forskning som produsenter av biologiske produkter garantert fritt for prionsmitte, er det viktig å bekrefte at dyrene har normal helse og reproduksjon, sier Reiten.

Omtrent elleve prosent av Norsk melkegeit er naturlig resistent mot skrapesyke ved at den mangler prionproteinet. Geita kan sitte med nøkkelen til forståelsen av prionsykdommer.
Omtrent elleve prosent av Norsk melkegeit er naturlig resistent mot skrapesyke ved at den mangler prionproteinet. Geita kan sitte med nøkkelen til forståelsen av prionsykdommer. Foto: Privat

Geiter uten prionprotein har endringer i blodbildet
Doktorgradsarbeidet har gitt mer kunnskap om i dyrenes fysiologi, immunsystem, stressresponser og reproduksjon. De innledende studiene viste at den generelle helsestatusen er god, men at geiter uten prionprotein har høyere antall røde blodceller sammenlignet med normale dyr.

– Funnene kan tyde på at prionproteinet kan ha en rolle i beinmargen og utviklingen av blodceller, deriblant immunceller. Immuncellene for øvrig var normale og det ble ikke funnet at de hadde unormale funksjoner da vi gjorde forsøk i laboratoriet, sier hun.

Prionproteinet kan påvirke og dempe immunreaksjoner
For å finne ut hvilken rolle prionproteinet har når det gjelder immunreaksjoner i kroppen ble det gjort forsøk på laboratoriet i celler med og uten prionprotein.

– Funnene kan tyde på at prionproteinet kan påvirke og dempe immunreaksjoner i kroppen. Denne funksjonen til prionproteinet er ikke vist tidligere, sier Reiten.

Geitene aktuelle for avl
Prionproteinet rolle i testiklene og bitestiklene hos geita ble undersøkt. Fravær av proteinet hadde ingen effekt på normale egenskaper hos spermiene. Laboratorieforsøk med ulike stressbelastninger på spermier og immunceller fra geiter uten prionprotein kan tyde på at prionproteinet ikke har en cellebeskyttende rolle. Det ble også testet en human cellelinje med lavt uttrykk av proteinet.

– Disse funnene skiller seg fra tidligere studier der det er brukt mus. Men at prionproteinet kan spille en rolle i kroppen likevel, kan ikke utelukkes, spesielt kan dette gjelde ved betennelser. Forsøk i laboratoriet kan skille seg fra hvordan proteinet fungerer i kroppen da det er flere faktorer involvert, sier Reiten.

Funnene støtter at geiter uten prionprotein har normal forplantningsevne og at de er normale med hensyn på mange fysiologiske og immunologiske parametre og dermed aktuelle innen tradisjonell geiteavl.

Viktig grunnlag for videre studier
– Videre er det viktig å undersøke mekanismene bak hvordan prionproteinet påvirker viktige signalveier, blant annet hos immunceller, da dette vil kunne gi ny kunnskap om prionproteinets rolle både under fysiologiske forhold og ved utviklingen av prionsykdommer, forteller hun.

Doktorgradsarbeidet til Malin Rokseth Reiten har dannet et godt grunnlag for videre studier av interessante sider ved prionproteinets funksjon.

Reiten disputerer ved NMBU Veterinærhøgskolen fredag 15. desember med avhandlingen «Studier av prionproteinets funksjoner ved bruk av en unik dyremodell».

Publisert - Oppdatert

Del på