Doktorgraden til Jorke Kamstra viser at når sebrafisk blir utsatt for miljøpåvirkninger som endrer genuttrykket, kan endringene gå i arv i flere generasjoner.
Hver dag blir både dyr og mennesker utsatt for menneskeskapte miljøpåvirkninger, for eksempel stoffene som blir brukt i plastmyknere i plastemballasje eller ulike former for stråling. Slike påvirkninger kan for eksempel påvirke vår evne til å få barn, barnets utvikling i mors liv og også risikoen for å få kreft.
DNA endrer uttrykk
Aktuell forskning viser at effektene av miljøpåvirkninger på ett individ, kan føre videre til neste generasjon. Dette gjelder ikke bare ved direkte overføring av genetiske sykdommer der selve DNA er endret, men også måten DNA virker i kroppen, såkalt epigenetikk.
– Jeg har undersøkt hvordan ulike miljøpåvirkninger forandrer DNAs uttrykk i sebrafisk, forteller Jorke Kamstra.
Sebrafisk en god modell
Siden sebrafisken deler omtrent 70 prosent av genene sine med mennesker og har lignende epigenetiske prosesser, anses fisken som en god modell for å studere helseeffekter hos mennesker og andre arter.
– Flere studier har nylig blitt utført med sebrafisk som modell i epigenetisk forskning, men ingen har sett på hvordan disse endringene har uttrykt seg i generasjoner. Det ønsket jeg å se nærmere på, sier Kamstra.
Kamstra ønsket også å se nærmere på det å bruke sebrafisk som modell i forsøk som dette.
Fisk arvet skader
Sebrafisken ble i forsøkene utsatt for en plastmykner, en kreftmedisin og til slutt lave nivåer av radioaktivitet. Alle de tre miljøpåvirkningene forårsaker endringer i det genetiske uttrykket, her målt som DNA-metylering.
DNA-metylering er en form for kjemisk endring av DNA uten at selve DNA-sekvensen endres, men det endrer hvor aktivt deler av DNA blir i kroppen.
– Det jeg oppdaget var at disse kjemiske endringene ble ført videre i opptil to generasjoner av sebrafisk, sier Kamstra.
Gjennom sitt studie har altså Jorke Kamstra sett at sebrafisk er en god modell for å studere epigenetikk på denne måten.
Åpenhet
Selv om bruken av stoffet Kamstra har brukt i sin forsking nå er forbudt, mener han at forskningen han og hans kollegaer gjør, tar kunnskapen ett steg videre.
– Når det er gjort funn av slike miljøpåvirkninger i mennesker, så er nivåene vanligvis mye lavere enn de vi jobber med. Selv om det blir stadig tydeligere at slike effekter kan bli nedarvet til neste generasjon, er det ikke rapportert funn når det gjelder relevante menger i mennesker.
Kamstra mener at åpenhet rundt bruken av miljøpåvirkere i produktene rundt oss er svært viktig.
– Kjemisk forurensning er over alt. I fuktighetskrem, i støv, i emballasje. Vi er sårbare i ulike faser av livet. Da er det spesielt viktig at det er åpenhet rundt bruken av slike stoffer i produkter vi omgir oss med, og at det blir forsket videre på dette viktige feltet, sier han.
Jorke Kamstra disputerer ved NMBU Veterinærhøgskolen 3. november.