Soppsykdom på hvete

  • Hvete er den viktigste matkorn-arten i Norge, men i gjennomsnitt er det bare litt over 50 % av mathveten vår av norsk produksjon.
    Foto
    Even Bratberg

Hvete er en av verdens viktigste matplanter. Men hveteplanten angripes av et utall av skadegjørere, hvor en av de alvorligste er soppsykdommen ‘hveteaksprikk’  (Parastagonospora nodorum). Anja Karine Ruud har i doktorgraden sin drevet forskning på genetisk resistens i hvete som er et viktig ledd i bekjempelse av soppsykdommen.

Soppsykdom på hvete

Her i landet er i gjennomsnittsår over 50 % av mathveten vi konsumerer av innenlands produksjon. Men hveteplanten angripes av et utall av skadegjørere, hvor en av de alvorligste er soppsykdommen ‘hveteaksprikk’  (Parastagonospora nodorum) som ved sterke angrep gir avlingsreduksjon og dårlig kornkvalitet.  Det er derfor viktig å finne frem til måter for effektiv bekjemping av denne skadegjøreren.  I doktorgraden (PhD) sin har Anja Karine Ruud studert genetisk resistens som kan benyttes i planteforedlingen.

 

Tittelen på avhandlingen: «Resistens mot hveteaksprikk og betydningen av sensitivitet mot nekrotrofe effektorer i norsk vårhvete»

Tid og sted for prøveforelesning og disputas:  Fredag 20. oktober 2017 kl 12:15 i H109, Husdyrfagbygningen, NMBU.

Emne for prøveforelesningen: "The role of effectors in plant pathogens"

 

Genetisk resistens

Hveteaksprikk er den dominerende bladflekksykdommen på vårhvete her i landet. Formålet med disse studiene har vært å kartlegge betydningen av det spesifikke gen-samspillet mellom soppen og hveteplanten, og forstå mekanismene bak dette. - Foredling for genetisk resistens mot denne sykdommen er krevende, bl.a. fordi resistensen er fordelt på mange gener, forteller doktoranden. I dag må hveteprodusentene ofte sprøyte med soppmidler for å holde sykdommen under kontroll, noe som resultatene fra denne forskningen kanskje kan endre.

 

Samspill

Doktorgradsarbeidet til Anja Karine Ruud har vist at spesifikke gen-samspill kan forklare hvorfor enkelte hvetesoter er mer mottakelige mot soppsykdommen hveteaksprikk under feltforsøk i Norge. Studiene har gitt forskere og hveteforedlere større innsikt i hvilke mekanismer som har betydning for resistens mot hveteaksprikk og kan bidra til et mer bærekraftig landbruk ved effektiv resistensforedling og mindre behov for sprøyting med kjemiske soppmidler.

Hovedveileder har vært dr. Morten Lillemo (NMBU) og med dr. Andrea Ficke (NIBIO) og dr. Jon Arne Dieseth (Graminor AS) som medveiledere.

Bedømmelseskomité: Professor Thomas Miedaner, University of Hohenheim, professor Inger Åhman, Sveriges Lantbruksuniversitet og professor May Bente Brurberg, NMBU

Published 13. oktober 2017 - 11:30 - Updated 26. juni 2018 - 13:52