Laks som er smittet med viruset som gir hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) tåler lave nivåer av oksygen i vannet bedre hvis de har erfart noe liknende tidligere. I fisk infisert av det samme viruset, er immunforsvaret også bedre rustet til å takle infeksjoner av andre virus. Dette viser doktorgradsarbeidet til Morten Lund.
Oppdrett av laks forutsetter god fiskehelse i oppdrettsanleggene. Langs hele norskekysten har oppdrettsanlegg hatt utbrudd av sykdommen hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) hos Atlantisk laks. Møre- og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag har vært kjerneområdene for sykdommen, men siden 2007 har det også vært et høyt antall utbrudd i Nord-Norge.
HSMB skyldes en infeksjon av Piscine orthoreovirus (PRV). Sammenhengen mellom sykdommen og viruset i laksen ble nylig bevist i eksperimentelle forsøk med renset virus.
– Det varierer hvor alvorlige HSMB-utbruddene er. Utfallet av en PRV-infeksjon blir påvirket av fiskens ytre miljø, mengden virus og immunforsvaret til fisken, for å nevne noe, sier Morten Lund, doktorgradsstipendiat ved NMBU Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet.
For eksempel er episoder med lave oksygenverdier i sjøen en miljøfaktor som kan ha negativ effekt i løpet av vekstfasen til oppdrettet Atlantisk laks.
– Det er lite kunnskap om hvilken effekt en PRV-infeksjon har på toleranse for lite oksygen i vannet eller hvordan sykdommen HSMB påvirkes av ulike stressfaktorer, sier Lund.
Dette er det viktig å få kunnskap om, fordi to viktige sider ved en PRV-infeksjon er at den angriper de røde blodcellene og at fisken utvikler alvorlig hjertebetennelse. Røde blodceller frakter oksygen og karbondioksid rundt i kroppen. Hvis cellene er infisert av PRV, kan det redusere fiskens evne til å tåle oksygenmangel og stress.
Infeksjon av to virus er vanlig
Oppdrettslaks blir hele tiden eksponert for mikroorganismer som kan gi sykdom. Det er vanlig å påvise to ulike virus i laksen. PRV-infiserte blodceller i Atlantisk laks får en reaksjon på viruset som gir en langvarig effekt på immunsystemet til fisken. En slik immunrespons kan påvirke utfallet av en sekundær virusinfeksjon.
– To virus som er påvist samtidig er både PRV og salmonid alphavirus (SAV). SAV fører til Pankreassykdom (PD) og er en vanlig laksesykdom i den sørlige halvdelen av kysten av Norge. Begge disse virusene har hjerte- og skjelettmuskulatur som målorgan, sier Lund.
– Jeg har hatt som mål å belyse hvordan en PRV-infeksjon påvirker fiskens toleranse for lav oksygenmetning, altså hypoksitoleranse, og også hvordan fisken i tillegg da tåler en SAV-infeksjon.
Kan motvirkes
Gjennom å gradvis redusere oksygenmetningen i vann med PRV-infisert fisk i ulike stadier av infeksjonen og sammenligne resultatene med frisk fisk, kunne Lund se hvor godt fisken tålte såkalt hypoksi.
– Kort oppsummert viser mine resultater at en infeksjon med PRV reduserer toleransen for lav oksygenmetning, men at effekten kan motvirkes hvis fisken har vært utsatt for lav oksygenmetning tidligere, sier Lund.
Lund gjorde også forsøk med å infisere allerede PRV-infisert smolt, altså unglaks, med SAV fire og ti uker etter PRV-smitte.
– PRV-infeksjonen gjorde at SAV-infeksjonen ikke ble like sterk. Fisken hadde lavere virusnivå og mindre alvorlig sykdom. Den beskyttende effekten av PRV-infeksjonen varte i minst ti uker etter smitte, sier Lund.
Flere av funnene viser at helsestatus, altså immunstatus, er viktig for utfallet når fiske er smittet både med PRV og SAV.
– Dataene jeg har funnet viser at en infeksjon med PRV påvirker de fysiologiske og immunologiske responsene i oppdrettet Atlantisk laks, og laksens evne til å tale sekundære stressfaktorer, sier Lund.
Morten Lund disputerte ved NMBU Veterinærhøgskolen 6. oktober 2017.