Velferdsutfordringer for slaktekylling

  • Det er behov for å å gjøre situasjonen for kyllinger som skal til slakteriet, bedre, både på gården og under transporten, viser ny doktorgrad ved NMBU Veterinærhøgskolen.
    Foto
    Käthe Elise Kittelsen

Det er rom for bedring av velferden for kyllinger på slutten av livet, viser doktorgrad av Käthe Kittelsen ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Velferdsutfordringer for slaktekylling

Kyllingproduksjon er én av verdens største husdyrproduksjoner. I Norge ble det slaktet 68 millioner slaktekylling i 2016 og på verdensbasis blir omtrent 60 milliarder kyllinger slaktet hvert år. Det gjør det krevende å se hvert individ og den enkelte kyllings behov. Målet med forskningen har vært å bedre helsen for kyllingene gjennom å få større kunnskap om velferden hos norsk slaktekylling på slutten av livet.

– Undersøkelsene viser at det er behov for å bedre velferden til kylling de siste dagene på gården og den første delen av slakteprosessen, sier Kittelsen.

Skader oppstår ved plukking
I sin doktorgrad har hun lagt spesielt vekt på ganglaget til kyllingen, dødelighet på gården, plukkrelaterte skader og transportdødelighet. Gjennom å se på beinhelse, hva slaktekyllingen døde av på gården, vingebrudd og dødsårsakene under transport har Kittelsen avdekket at det er behov for å bedre velferden. 

– Vi oppdaget forskjeller på dødsårsak på gården og under transporten. Plukkingen, altså når kyllingene skal fanges for å frakes til slakt, er en prosess som kan føre til skader eller død. I denne sårbare fasen trenger vi bedre og mer skånsom behandling av dyrene, sier Kittelsen.

Lang transport
Transport at slaktekylling er én av verden største kommersielle forflytninger av dyr. Hvor mange kyllinger som dør under transport kan fortelle mye om velferden til kyllingene i denne fasen. De fleste kyllingene som døde under transporten døde av plukke- og transportprosessen og ikke av sykdom.

– Det viste seg også at transportene der mange døde hadde lang transporttid og høyere forekomster av andre skader, som viser at for å få ned dødeligheten må det jobbet langs hele kjeden fra gård til slakteri, forteller hun. – Vi trenger også å gå videre med årsakene til at flere av kyllingene som dør av seg selv har blod i lungene, lungestuvning. Det kan tyde på hjertesvikt, men her vet vi ikke nok.

Forskning endrer praksis
Doktorgradsarbeidet er en del av det næringsstyrte forskningsprosjektet «Skader og transportdød hos slaktekylling – betydning for dyrevelferd og produktkvalitet». Kunnskap fra prosjektet er allerede tatt i bruk i praktisk kyllingproduksjon og har bidratt til bedre velferd. Transportdødeligheten har gått betydelig ned de senere årene blant annet på grunnlag av kunnskap fra prosjektet. Bedre opplæringsprogram for plukkepersonell er under utvikling, slakteriene har økt fokus på skånsom behandling og redusert risiko for vingebrudd og registreringer knyttet til beinhelse kan bli en del av dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling.

Kittelsen disputerer 14. juni på Campus Adamstuen.

Published 12. juni 2017 - 11:10 - Updated 4. august 2017 - 9:52