Bjørner dropper frokosten for å unngå å bli skutt

  • Brunbjørn
    Foto
    Shutterstock

I sitt doktorgradsarbeid har Anne Gabriela Hertel dokumentert at skandinaviske bjørner endrer spisevanene sine for å unngå å bli jaktet på. 

Bjørner dropper frokosten for å unngå å bli skutt

Anne Gabriela Hertel, ph.d.-student, MINA
Anne Gabriela Hertel, ph.d.-student, MINA
Foto
NMBU/Håkon Sparre
– Bjørnene endrer oppførsel og bevegelser for å unngå mennesker i jaktsesongen, sier doktorgradsstudent Anne Gabriela Hertel fra Norges universitet for miljø- og biovitenskap (NMBU). Hun har brukt de siste tre årene til å undersøke hva skandinaviske brunbjørner spiser, og hvordan matsøket deres påvirkes av jakt.

Bærjakt i skogen
Bjørner er altetere som spiser både planter og dyr. Om høsten består dietten deres nesten utelukkende av skogsbær som blåbær og tyttebær. Faktisk avhenger bjørnene såpass mye av bær i denne perioden at hunnbjørner og ungene deres er tykkere i år med mye blåbær. Men det å spise disse bærene er ikke risikofritt.
– Slike bær finnes typisk i åpen skog og på hogstflater hvor bjørnene lett blir oppdaget av jegere, sier Hertel.
Bjørnene foretrekker også å lete etter bær om dagen når de er lettere å se. Dermed øker risikoen for å bli jaktet på enda mer.

Unngår visse områder
Ved hjelp av GPS-sendere og informasjon fra bjørnejegere har Hertel sett på hvordan bjørnene beveger seg i landskapet, hvor de spiser og når de gjør det.
– Resultatene mine viser at bjørnene unngår gode bærsteder hvis området også medfører høy risiko for dødelighet, sier Hertel.
– De spiser mindre mat i jaktsesongen, og når de spiser, velger de steder med færre blåbær i perioden når faren er størst.
Den største risikoperioden i jaktsesongen er om morgenen, og Hertel har funnet ut at bjørnene utsetter spisingen til senere på dagen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ph.d.-student Anne Hertel i felt.
Ph.d.-student Anne Hertel i felt.
Foto
Privat

Jakten endrer bjørnen
Hertel har også dokumenter at bjørner generelt unngår gode bærsteder dersom de også anses som risikofylte. De bjørnene som ikke unngår dem, har større sjanse til å bli skutt.
– Dette er en tydelig indikasjon på at bjørnebestanden er påvirket av jakt, og den kan på grunn av dette endres over tid, sier hun.
Dette kan påvirke antall unger. Matinntaket dikterer ikke bare bjørnens størrelse, men også produksjonen av avkom. Hunner i godt hold har større sannsynlighet for å få unger. Bjørneunger fra velfødde binner overlever bedre enn ungene til binner med lav vekt.
– For å minimere de negative effektene av å forstyrre bjørnens matinntak, kan det være at forvaltningen bør utsette jaktsesongen til etter toppen av bærsesongen, eller begrense tidspunktet på dagen når bjørnejakt er lov, avslutter Anne.

Published 22. juni 2017 - 9:52 - Updated 14. mars 2018 - 15:08