Frøavl av rødkløver

Av Cathrine Strømø

Rødkløver er blant kuas favoritter.
Rødkløver er blant kuas favoritter. Foto: Even Bratberg

Rødkløver er en av de viktigste fôrplantene i Norge, men det er vanskelig å skaffe nok frø. I doktorgradsforskningen sin undersøker Helga Amdahl hvordan man kan bedre frøavlen av tetraploid rødkløver.    

Rødkløver er sammen med timotei, engsvingel og raigras de viktigste fôrplantene i Norge. Det dyrkes hovedsakelig diploide rødkløversorter, selv om de tetraploide gir større avling med bedre vinterherdighet og resistens mot sykdommer. Men det er vanskelig å skaffe nok frø, fordi sortene gir liten frøavling. Dette er temaet for doktorgraden (PhD) til Helga Amdahl.

Tittelen på avhandlingen: «Forbedring av frøsettingspotensialet i tetraploid rødkløver (Trifolium pratense L.)»

Tid og sted for prøveforelesning og disputas: Fredag 9. desember 2016 kl. 12:15 i auditoriet på SKP,  (Senter for klimaregulert planteforskning), Syverudvn. 6, Ås

Emne for prøveforelesningen: "Relevance of insect pollinators for Norwegian agriculture"

Forsøk med enkeltplanter av tetraploid rødkløver.
Forsøk med enkeltplanter av tetraploid rødkløver. Foto: Ian Mandal

Vanskelig frøavl

Rødkløver er den viktigste engbelgveksten hos oss. Men rødkløver er også viktig som dekkvekst og fangvekst og ikke minst som nitrogenkilde for økologisk dyrking pga. Rhizobum-bakterien som fikserer nitrogen direkte fra luften. De tetraploide rødkløversortene har tykkere og lengre stengel og større blad, og større blomsterhoder med lange kronrør, som gjør det vanskelig for insekter å rekke fram å få til en vellykket pollinering.

- For at norske bønder skal ha nytte av de gode egenskaper som tetraploid rødkløver har, må frøavlingen forbedres, forteller Helga Amdahl. Målet med doktorgradsforskningen er å identifisere de egenskaper som kan benyttes i foredlingsarbeidet for å øke frøavlingene.

Planteforedling

I forskningsprosjektet legges det vekt på å bedre frøsettingsevnen, blant annet med forsøk med enkeltplanter. Her undersøker vi de ulike egenskaper som kan påvirke frøsetningen, som antall blomsterhoder per plante, antall enkeltblomster per blomsterhode, kronrørslengde, antall frø per blomst og frøvekt.  

-Frøavling per blomsterhode ble identifisert som den komponenten som hadde størst betydning både i enkelplanteforsøk og i tett bestand, forteller Helga Amdahl. I tillegg ble det funnet at tetraploide sorter som var utviklet ved å krysse eksisterende tetraploide planter ga høyere frøavling enn sorter utviklet ved å kromosomfordoble diploide sorter. Resultatet fra denne studien vil i fremtiden kunne brukes i foredlingen av nye og bedre tetraploide rødkløversorter med bedre frøsettingsevne.

Hovedveileder har vært prof. Odd Arne Rognli (NMBU) og med dr. Muath Alsheikh (Graminor), dr. Petter Marum (Graminor), dr. Trygve S. Aamlid (NIBIO) og dr. Magne Gullord (Graminor) som medveiledere.

Bedømmelseskomité: Professor Isabel Roldán-Ruiz, Institute of Agricultural and Fisheries Research, ILVO, Belgia, Dr. Birte Boelt, Aarhus University, Danmerk og forsker Morten Lillemo, IPV, NMBU

Avhandlingen ligger til offentlig gjennomsyn på Universitetsbiblioteket, Tårnbygningen: 2016:79, ISSN 1894-6402, ISBN 978-82-575-1396-2.

Fakta

Helga Amdal (36) er fra Biri. Hun har master i hagebruk fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fra 2010 og er ansatt som planteforedler ved Graminor AS. Hun begynte som doktorgradsstipendiat ved Institutt for plantevitenskap (NMBU) i 2011 med økonomisk støtte fra GRAMINOR AS og Norges Forskningsråd.

Publisert - Oppdatert

Del på