Ugras i eng og beitemark

  • Slik kan beitemarken ble seende ut.
    Foto
    Wiktoria Kaczmarek-Derda

Sivarter er et økende ugrasproblem som reduserer næringsverdien i grasavlingene. Doktorgradsforskningen til Wiktoria Kaczmarek-Derda vil bidra med mer kunnskap om hvordan sivartene kan bekjempes i eng- og beitemarkene våre.

Ugras i eng og beitemark

Grasmark til eng og beite dekker 65 % av jordbruksarealet her i landet, på Vestlandet hele 75 %. I senere år har sivarter blitt et økt ugrasproblem som reduserer næringsverdien i grasavlingene, forårsaker lavere fôrproduksjon og ødelegger motivasjonen for skjøtsel av kulturlandskapet.

Doktorgradsavhandlingen (PhD) til Wiktoria Kaczmarek-Derda handler om å opparbeide kunnskap om sivartenes biologi, konkurranseevne og livssyklus for lettere kunne bekjempe dem.

Tittelen på avhandlingen: ”Lyssiv (Juncus effusus L.) og knappsiv (J. conglomeratus L.) på Vestlandet – kontrolltiltak basert på ny biologisk kunnskap”

Tid og sted for prøveforelesning og disputas:  Tirsdag 22. november kl: 12:15 i Auditorium Sundheim, Plantevernbygningen, NIBIO, Divisjon for bioteknologi og plantehelse (Høgskoleveien 7, Ås)

Emne for prøveforelesningen: "Population dynamics of perennial weeds as a base for integrated control in grasslands"

Sivartene utprøves under forskjellig vekstvilkår.

Sivartene utprøves under forskjellig vekstvilkår.

Foto
Marit Helgheim

Sprer seg raskt

Lyssiv og knappsiv er to beslektede flerårige ugrasarter som har økt i utbredelse i de siste to tiårene, spesielt i kystnære områder på Vestlandet.

- Artene sprer seg raskt til nye områder og kan være vanskelig å bli kvitt, forteller doktoranden.  

Økningen har i hovedsak vært i ekstensiv drevet eng og beite, men problemet ser også ut til å dukke opp i yngre eng i god stand. Disse sivartene er lite næringskrevende og konkurrerer godt med kulturplantene når forholdene ikke er optimale. De reduserer næringsverdien i grovfôr, forårsaker lavere fôrproduksjon og ødelegger motivasjonen for skjøtsel av kulturlandskapet.

Lite forskning

Det er utført lite forskning på biologi og bekjempelse på lyssiv og knappsiv. Mye av de vitenskapelige resultatene knyttet til sivbiologi er fra 1940- og 1950-tallet, hovedsakelig fra Storbritannia, noe som ikke alltid er relevant for norske vekstforhold. Den økte spredning av siv de siste tiårene, samt endringer i jordbrukspraksis og forventede klimaendringene, krever ny kunnskap om disse artene, kunnskap tilpasset de klimatiske forhold her i landet.

-Målsetningen i prosjektet er derfor å få fram ny og grunnleggende kunnskap om biologiske egenskaper som vil hjelpe til å finne rasjonelle kontrolltiltak mot sivartene, forteller WiktoriaKaczmarek-Derda.

Hovedveileder har vært førsteamanuensis Lars Olav Brandsæter (NMBU) og med forsker Jan Netland (NIBIO, Ås), forsker Liv Østrem (NIBIO, Fureneset) og professor Knut Asbjørn Solhaug (NMBU) som medveiledere.

Bedømmelseskomité: Professor Lars Andersson, Department of Crop Production Ecology, SLU, Uppsala, Sverige, førsteamanuensis Paul Hatcher, School of Biological Sciences, Harborne Building, University of Reading, UK og førsteamanuensis Line Rosef, IPV, NMBU

                              

Avhandlingen ligger til offentlig gjennomsyn på Universitetsbiblioteket, Tårnbyningen: 2016:83, ISSN 1894-6402, ISBN 978-82-575-1399-3.

Published 16. november 2016 - 13:02 - Updated 26. juni 2018 - 14:26