Poteter – kvalitet og lagring

Av Cathrine Strømø

Blomstrende potetåker, en avling som kanskje skal lagres like lenge som den står i åkeren.
Blomstrende potetåker, en avling som kanskje skal lagres like lenge som den står i åkeren. Foto: Even Bratberg

Pia Heltoft Thomsen sin doktorgrad vil bidra til å redusere  lagringssvinnet hos potet.

Mesteparten av norskproduserte poteter blir lagret i kortere eller lengere tid, ja en del blir lagret like lenge som den befant seg i jorda. Siden poteten lever og ånder også på lageret, er den utsatt for lagringsvinn, som fort kan bli 10 - 30 %,  og utgjøre store verditap. Doktorgradsforskningen (PhD) til Pia Heltoft Thomsen handler om å finne måter å redusere dette store lagringssvinnet på.

Tittelen på avhandlingen:  «Potetkvalitet under lagring: Effekt av modningsgrad og ventilasjonsstrategier. Studier av lagringssykdommen Fusarium råte»

Tid og sted for prøveforelesning og disputas: Tirsdag 10.mai kl: 12:15 i auditoriet på SKP,  (Senter for klimaregulert planteforskning), Syverudvn. 6, Ås

Emne for prøveforelesningen: "Emerging pathogen risks in potatoes – how can Norwegian production be protected"

Potetblomst. ‘…. potittgraset bløme som lilla orkide'r ….’ for å sitere Alf  Prøysen.
Potetblomst. ‘…. potittgraset bløme som lilla orkide'r ….’ for å sitere Alf Prøysen. Foto: Even Bratberg

Årsakene til svinn

Med en potetproduksjon her i landet på rundt 300 000 tonn i året, betyr svinnet et betydelig verditap. Lagersvinnet som skyldes biologiske prosesser knytter seg i stor grad til respirasjon, transpirasjon, spiring og sykdomsangrep. I tillegg kommer sorteringssvinnet.

Svinn og kvalitet blir i stor grad påvirket av lagringsforholdene, men også av kvaliteten på varen som legges inn på lager. Dette betyr at for å lykkes med lagring er det viktig å ha fokus på råvarekvaliteten, slik som potetens modningsgrad og sykdomssmitte. - Formålet med studien er å bidra med kunnskap som hjelper til med å opprettholde kvaliteten og redusere tapet under lagring, forteller Pia H. Thomsen. 

Kvalitet

I forskningsarbeidet er det lagt særlig vekt på ventilasjonsstrategier under lagring, på modning og på Fusarium-råte. Dette er parametere som alle og hver for seg kan ha stor påvirkning på potetkvaliteten, f.eks. kan Fusarium råte i utsatte år gi katastrofale tap på lageret. Doktorarbeidet bidrar til kunnskap om hvordan potetens modningsgrad og ulike ventilasjonsstrategier under lagring kan utnyttes til å bedre lagringskvaliteten. Kunnskap om Fusarium råte kan brukes til tiltak for å unngå smitte og angrep av denne råteorganismen. - Med det økende krav til potetkvalitet hos forbrukerne, er det ekstra viktig å unngå at kvaliteten reduseres under lagringen, hevder doktoranden.

Hovedveileder har vært f.aman. Anne-Berit Wold (NMBU), med Eldrid Lein Molteberg, Arne Hermansen og May Bente Brurberg (alle NIBIO) som medveiledere.

Bedømmelseskomité:Professor Paula Persson, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), Sverige, Dr. Glyn Harper, Sutton Bridge Crop Storage Research, AHDB Potatoes, UK og førsteamanuensis Åshild Ergon, IPV, NMBU

Avhandlingen ligger til offentlig gjennomsyn på Universitetsbiblioteket, Tårnbyningen: 2016:31 ISSN 1894-6402, ISBN 978-82-575-1359-7.

Fakta

Pia Heltoft Thomsen (32) er fra Aalborg i Danmark, men bor på Kapp på Ø. Toten. Hun har mastergrad i landbruksfag fra Københavns universitet (tidligere Kgl. vet. og Landbohøjskole) og begynte som doktorgradsstipendiat ved Institutt for plantevitenskap (NMBU) i 2010 med støtte fra Norges Forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Jordbruksavtalemidler, Graminor AS, Gartnerhallen AL, BAMA Gruppen AS, Findus Norge A/S, FellesJuice AS, Hoff SA, NordGrønt, Norgesgrønt, Maarud AS og KiMs Norge AS. Under studietiden har hun vært ansatt ved Bioforsk Apelsvoll (nå NIBIO).

Publisert - Oppdatert

Del på