Doktorgrad - Haakon S. Helland - Mer rotgrønnsaker i kostholdet

Dette er temaet i doktorgradforskningen (PhD) til Haakon S. Helland.

Avhandlingens  tittel:  ‘Effekter av lagringstid, -temperatur og modifisert atmosfære på sensorisk kvalitet og helserelaterte innholdsstoffer i ferdigkuttet kålrot og nepe’

Emne for forelesning:  The importance of secondary plant metabolites for quality and storability of vegetables

Tid og sted: 24. mars 2015, 12:15, Auditoriet  ved Senter for klimaregulert planteforskning, Syverudvn. 6, Ås

 

 

Økt forbruk

Kostholdsmessig er det et ønske om å øke forbruket av rotgrønnsaker som kålrot og nepe. Men store tunge kålrøtter er vanskelig å dele opp for mange og bidrar ofte til at andre grønnsaker blir valgt i stedet.

Ikke alle har ‘krefter’ til å dele de store, tunge kålrøttene.

Ikke alle har ‘krefter’ til å dele de store, tunge kålrøttene.

Foto
Even Bratberg

Særlig er det viktig at kålrot kan bli en del av tilbudet i ‘skolefrukt’ -ordningen slik at barn og ungdommen, som er fremtidens forbrukere, tidlig får smaken på kålrot.

En måte å oppnå dette på er markedsføring av fersk og ferdigkuttet kålrot og nepe. Det vil gjøre disse grønnsakene mer tilgjengelig og enklere å bruke for mange forbrukere, særlig for barn og i skolesammenheng. 

Utfordringene for slik ferdigkuttet vare er å klare å opprettholde kvaliteten helt frem til forbruker. I forskningen sin har Haakon Helland studert hvordan dette kan gjøres på best mulig måte, bl.a. ved ulike pakkemåter, temperatur, bruk av modifisert atmosfære og ulikt emballasjemateriale.

Kålrot er en grønnsak som fortjener en større plass i kostholdet. Dette er den nye sorten Vigod, som på grunn av sin ensartethet, smak og utseende brukes i økende grad

Kålrot er en grønnsak som fortjener en større plass i kostholdet. Dette er den nye sorten Vigod, som på grunn av sin ensartethet, smak og utseende brukes i økende grad

Foto
Even Bratberg

 

 

 

Skrelt og kuttet

Skrelling og kutting kan forårsake fysiologiske endringer i grønnsakene som igjen kan gi opphav til endringer i smak og viktige innholdsstoffer, forteller Helland.

Til å vurdere eventuelle slike endringer i utseende, lukt, smak og tekstur som oppstår etter kutting, ble dette bedømt av et trenet sensorisk panel. I tillegg ble det også utført kjemiske analyser for glukosinolater, sukker og C-vitamin. 

Studiene viste bl.a. at lagringstid, lagringstemperatur og gassammensetningen påvirket intensiteten av lukt og smak i oppkuttede produkter av kålrot og nepe ved korttidslagring, mens C-vitamininnholdet  endres lite.

 I doktorgradsavhandlingen sin har Haakon Helland undersøkt muligheten for å øke forbruket av fersk ferdigkuttet kålrot.

I doktorgradsavhandlingen sin har Haakon Helland undersøkt muligheten for å øke forbruket av fersk ferdigkuttet kålrot.

Foto
Even Bratberg

Resultatene fra disse studiene vil bidra til praktiske råd om hvordan fersk ferdigkuttet kålrot kan markedsføres.

Haakon S. Helland (34) er fra Moi i Rogaland. Han har master i Matvitenskap fra Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, NMBU i 2006, og begynte som doktorgradsstipendiat ved Institutt for plantevitenskap 2011 med arbeidsplass ved NOFIMA.

Studiet er finansiert av Norges Forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Graminor AS og Gartnerhallen, BAMA Gruppen AS, Findus Norge A/S, FellesJuice AS og Hoff SA. 

Hovedveileder har vært f. amanuensis Anne-Berit Wold (NMBU) og med forsker Anders Leufvèn (Nofima) og seniorforsker Gunnar B. Bengtsson (Nofima) som medveiledere.

 

 

Published 9. mars 2015 - 12:32 - Updated 28. mai 2021 - 10:59