Etter flere uker med forberedelser, mer enn 200 e-poster, utallige telefonsamtaler og en 7400 kilometer lang reise gjennom Finland, har jeg besøkt 6 nasjonalparker, gjennomført over 40 personlige intervjuer og tatt opp 2600 minutter med lydmateriale. Med andre ord, jeg har hatt betydelig framgang i forskningsarbeidet mitt i første halvdel av 2025.
Intervjuene fant sted på alle mulige forskjellige steder, i en ødemarkshytte, på en seilbåt, i et fly og i en parkert bil. Jeg forsøkte å reise med så liten miljøbelastning som mulig, og valgte derfor tog der det lot seg gjøre.
Samarbeid om utvalg av nasjonalparker
I første halvdel av 2025 hadde jeg, som en del av mitt forskningsopphold, muligheten til å samarbeide med Metsähallitus (den finske statens skogforvaltningsorgan). Takket være samarbeidet i VIMAS-prosjektet og avtalen mellom Metsähallitus og mitt vertsuniversitet, Universitetet i Øst-Finland, har denne perioden dekket den kvalitative datainnsamlingsfasen i PhD-prosjektet mitt. Sammen med kollegene ved Metsähallitus valgte vi ut hvilke verneområder i Finland som skulle undersøkes og identifisere naturbaserte reiselivsbedrifter som kunne være aktuelle deltakere i mine forskningsintervjuer. Etter flere digitale og personlige drøftingsmøter kom vi frem til seks ulike nasjonalparker som representerer de viktigste typene verneområder i Finland:
Pallas-Yllästunturi nasjonalpark i Lappland i Nord-Finland er et av de mest besøkte områdene, av både nasjonale og utenlandske besøkende, og har flere besøkssentre. Koli nasjonalpark i den østlige delen av Finland har også et besøkssenter, mens nasjonalparkene Hiidenportti og Tiilikkajärvi ligger i mer avsidesliggende områder. Nuuksio nasjonalpark har et populært besøkssenter og ligger samtidig nær hovedstadsregionen. Skärgårdshavets nasjonalpark i Sørvest-Finland representerer det unike maritime miljøet i Østersjøen.
Kartkilde: Metsähallitus. Tilpasset av forfatteren.
Utforming av intervjuene
Intervjufasen var en av de mest spennende periodene i min forskningsprosjektet mitt. Dette er perioden hvor man møter «subjektet» for studien ansikt til ansikt og henter inn førstehåndsinformasjon. Personlige intervjuer handler alltid om personlig kontakt; de krever derfor nøyaktige forberedelser, fra å kontakte deltakere til å skape en komfortabel og avslappet atmosfære for fruktbare diskusjoner. Dette tester ens kommunikasjonsevner og mellommenneskelige ferdigheter. Uavhengig av lengden og dybden på forberedelsesfasen, er improvisasjon nødvendig i enkelte tilfeller, og man trenger selvfølgelig også flaks! Jeg må si at jeg følte meg svært heldig som fikk gjennomføre over 40 personlige intervjuer på tvers av Finland, besøke ulike fantastiske nasjonalparker og regioner, og møte så hyggelige og interessante mennesker.
Det finnes store mengder litteratur og manualer om hvordan man utformer forskningsintervjuer og formulerer gode spørsmål. Selv om jeg samlet mye informasjon og eksempler fra håndbøker, artikler, workshops og diskusjoner, og forsøkte å anvende min egen tidligere erfaring som gründer og konsulent, tok det flere uker å ferdigstille listen over intervjuspørsmål etter gjentatte runder med revidering og omformulering. Mens man prøver å finne de riktige formuleringene og uttrykk som er enkle å forstå fra et gründerperspektiv, er det viktig å vurdere hvordan de bidrar til forskningsspørsmålene, det teoretiske rammeverket og de overordnede målene for forskningen. Det viste seg å være nyttig å lage et flytskjema som viste hvordan hvert enkelt intervjuspørsmål passet inn i de overordnede målene for forskningen. Heldigvis ble ikke språk en stor utfordring til slutt, da engelsk fungerte godt for alle deltakerne, selv
Møte med livsstilsgründere
Innenfor naturbasert reiseliv møter man ofte engasjerte, såkalte livsstilsgründere. Det er en fryd å treffe mennesker som genuint trives med det de gjør, og i de fleste tilfeller handler virksomheten om mye mer enn bare økonomisk profitt. Personlige møter gjør det mulig å få et innblikk i den større konteksten rundt bedriften; Man får oppleve naturmiljøet, infrastrukturen og de generelle rammene intervjudeltakerne operer innenfor, med egne sanser.
Forberedelser er viktig for å sette seg litt inn i aktiviteten som tilbys, slik at man kan starte samtalen med noen oppvarmingsspørsmål som bygger relasjon utover selve intervjuguiden. Jeg øvde mye på forhånd for å få den nødvendige rutinen, og til slutt kunne jeg intervjuspørsmålene utenat, noe som gjorde at jeg kunne lede samtalene som åpne diskusjoner. Dette var en annen viktig brikke for å skape en avslappet stemning under intervjuene.
Fra kystlinjen til polarsirkelen
De seks ulike nasjonalparkene representerer alle distinkte naturmiljøer og kulturhistorisk arv, noe som skaper muligheter for varierte former for naturbasert reiseliv. En regions særtrekk har stor betydning for hva slags kunnskap en gründer eller en bedrift trenger. Som jeg erfarte, besitter gründere innen naturbasert reiseliv i de fleste tilfeller ulike typer kunnskap om lokalmiljø og bærekraft, men det varierer hvor mye de integrerer denne kunnskapen i sine forretningsaktiviteter. I et bredere perspektiv er disse gründerne i noen tilfeller viktige representanter for lokal kulturarv og bærekraftig turisme. Kunnskapen som trengs for å lykkes med driften avhenger naturligvis av ulike stedsavhengige variabler slik som naturlandskap, lokale forhold og infrastruktur, destinasjonsmarkedsføring og antall besøkende, samt hvilken type tjenester de tilbyr.
I min forskning forsøkte jeg så langt det var mulig å intervjue selskaper som tilbyr lignende reiselivstjenester i hver region. I nærheten av hver nasjonalpark prøvde jeg derfor å møte restaurantsjefer, aktivitetsleverandører, overnattingssteder og utleiefirmaer. Blant det brede utvalget av opplevelser som tilbys, finner man seiling og kajakkpadling i Skjærgårdshavet, selsafari og fiske i det sentrale innsjøområdet, dyrelivsfotografering i det arktiske innsjøområdet og hundekjøring i Lappland. I den videre analyseprosessen av intervjuene vil jeg gjøre et dypdykk i både likheter og ulikheter ved bruk av tematisk analyse.
Å reise gjennom et fremmed land og oppleve de lokales tillit, bli kjent med forholdet mellom landskapet og menneskene, og ofte ta opp samtaler i deres egne hjem, er en erfaring jeg tidligere bare har lest om i verkene til geografer og etnografer. I tillegg til verdifulle data har VIMAS-prosjektet gitt meg mulighet til å gjøre meg rik på erfaringer og latt meg ta flere skritt fremover i utviklingen av mine ferdigehter innen feltarbeid og forskning.
