For å tone ned sitt eget ansvar avleder politikere verden over oppmerksomheten fra klimaendringenes rolle i lokale katastrofer, ved å legge uforholdsmessig stor vekt på lokale sårbarheter eller framstille katastrofer som uunngåelige.
Dette hevdet forsker Thomas Tanner ved SOAS University of London under et åpent seminar om sårbarhet, risiko og klimahandling 29. januar 2026, arrangert av Centre for Climate Change (CRED) ved Sustainability Hub på NMBU. Tanner presenterte sin nyeste forskning om hvordan local sårbarhet kan brukes strategisk for å forsinke eller undergrave klimatiltak.
Seminaret samlet en mangfoldig gruppe studenter og forskere, som deltok i påfølgende diskusjoner om hvordan klimarisiko og sårbarhet blir fremstilt i politikk, medier og offentlige debatter.
To måter å ramme inn risiko og sårbarhet på
I sitt innlegg presenterte Tanner to tilnærminger til hvordan narrativer om risiko og sårbarhet kan formes og brukes politisk for å svekke klimahandling.
Den første tilnærmingen legger stor vekt på sårbarhet og sosiale faktorer, samtidig som den nedtoner eller benekter klimafaren som driver risikoen. Denne innrammingen kan brukes til å hevde at katastrofer først og fremst skyldes lokal styring, arealbruk eller individuelle valg – og dermed undergrave behovet for ambisiøs klimapolitikk og utslippskutt.
Tanner illustrerte denne tilnærmingen med eksempler fra skogbrannene i California i 2025 og buskbrannene i Australia i 2020, der politiske aktører og kommentatorer i noen tilfeller fremhevet lokal arealforvaltning eller politiske feilgrep for å avlede oppmerksomheten fra klimaendringenes rolle.
Den andre tilnærmingen gjør det motsatte: den fokuserer ensidig på klimafaren (hazard), samtidig som den overser sårbarhet, ulikhet og strukturelle forhold.
Denne innrammingen kan brukes til å stille spørsmål ved behovet for klimatilpasning og sosiale tiltak, ved å fremstille klimarisiko som universell og uunngåelig.
Her viste Tanner til flommen i Pakistan i 2022 og matkrisen på Madagaskar i 2021, der diskusjonen i noen sammenhenger har lagt stor vekt på klimaendringer som hovedårsak, uten tilstrekkelig å ta hensyn til de politiske, økonomiske og sosiale forholdene som avgjør hvem som rammes hardest.
Diskurs, makt og klimapolitikk
Tanners påstander traff en nerve hos flere av deltakerne, som gjenkjente lignende mønstre i andre sammenhenger. Dette åpnet for en bredere diskusjon om hvordan diskurser og fortellinger former klima- og miljøpolitikken. Deltakerne reflekterte over hvordan måten risiko og sårbarhet rammes inn på, påvirker politiske prioriteringer, ansvar og legitimitet i klimastyring.
Seminaret understreket betydningen av kritisk å undersøke hvordan kunnskap om klimaog samfunn produseres, formidles og brukes i politiske prosesser.
En arena for kritisk og tverrfaglig dialog
Seminaret er en del av KREDs arbeid med å skape åpne og tverrfaglige arenaer for kritisk refleksjon rundt klimaendringer, rettferdighet og bærekraft. Ved å samle studenter og forskere på tvers av fagfelt, ønsker KRED å styrke forståelsen av de sosiale, politiske og etiske dimensjonene ved klimakrisen.