Ny doktorgrad viser at alternative fettkilder ikke kan erstatte palmefett i norsk melkeproduksjon uten at mengden melkefett reduseres. Men de kan bidra til en sunnere fettsyresammensetning.
Kritikken mot bruk av palmeolje i fôr, særlig på grunn av miljø- og helsebekymringer reiste spørsmålet om raps og soya erstatte palmefett uten å svekke produksjonen?
I forskningen sin har doktorgradsstipendiat David Galmeus undersøkt hvordan ulike fettkilder i fôret påvirker fordøyelse, opptak av fettsyrer og sammensetningen av melk.
Kyrne fikk blant annet palmefett, rapsfett og soyafett i fôret, og han så på hvordan disse fettkildene påvirker vomgjæring, opptak av næringsstoffer og til slutt melkeproduksjonen.
Det viste seg at den totale melkemengden holdt seg stabil uansett hvilken type fett kyrne fikk. Det var først og fremst fettinnholdet i melken som endret seg. Palmebasert fett gir høyest mengde melkefett hos kyr, mens raps- og soyabaserte fettkilder øker andelen umettede fettsyrer. Likevel kan de ikke erstatte palmefett dersom produksjonsnivået skal opprettholdes.
En av de tydeligste konklusjonene i studien er knyttet til palmitinsyre (C16:0), som finnes i høye konsentrasjoner i palmefett.
Når kyrne fikk palmebasert fett, økte melkefettinnholdet betydelig – mellom 0,12 og 0,89 prosentpoeng. Dette ga også en økning i daglig produksjon av melkefett på opptil 208 gram per ku. Forklaringen ligger i selve strukturen på fettsyrene. Fettsyrer med riktig kjedelengde fungerer bedre som byggesteiner for melkefett i juret. Derimot spilte det liten rolle om fettet var i form av frie fettsyrer, triglyserider eller kalsiumsåper. Det var typen fettsyre som var avgjørende.
Galmeus fant også at metningsgraden i fettet påvirket hvordan fettsyrene ble brutt ned og tatt opp i kukroppen. Hydrogenerte triglyserider fra raps hadde lavere fordøyelighet, noe som begrenser hvor mye næring kua faktisk får ut av fôret.
En balanse mellom fettmengde og kvalitet
Forholdet mellom mengde og kvaliteten på fettet er vesentlig. Er ønsket høy mengde melkefett er palmefett er mest effektivt. Er ønsket mer umettede fettsyrer i melka, gir raps og soya gir bedre resultat
Likevel viser studien at raps- og soyabasert fett ikke kan erstatte palmefett dersom målet er å opprettholde dagens nivå av melkefettproduksjon. Bruk av kalsiumsåper kan bidra til å kombinere høyt fettinnhold med en mer gunstig fettsyresammensetning, men dette krever fortsatt en fettkilde rik på palmitinsyre.
Funnene gir viktig innsikt for norsk melkeproduksjon og for utviklingen av framtidige fôrstrategier. Spørsmålet fremover er ikke bare hvor mye fett vi kan produsere, men hvilken type fett vi ønsker i melken.
David Galmeus forsvarer sin doktorgradsavhandling: "Fettilskudd til melkekyr: Erstatning av palmeoljebasert fett med alternative fettkilder" 25. juni 2026 ved NMBU.
Hovedveielder for Galmeus har vært forsker Margrete Eknæs, NMBU. Medveiledere har vært professor Egil Prestløkken, NMBU og professor Harald Volden, NMBU.