Det er tidlig fredag morgen og årets første store snøfall har kledt byen i hvitt. På Kulturhuset i Oslo fylles hovedrommet opp med studenter, representanter fra norske kommuner, forelesere og andre fagfolk som har satt av dagen for faglig påfyll. Etter frokostmøtet med foredrag fra Indre Østfold kommune, Kommunaldepartementet, og doktorgradsstipendiater fra NMBU, er det studentene sin tur.

I kurset Arkitektur og byform i byutvikling har studentene fått i oppgave å utforske muligheter for høyere utnyttelse av eiendommer i Kristiansand. Nå skal de dele sine betraktninger og konklusjoner med publikumet som har møtt opp på dette åpne, offentlige arrangementet.

-  Det var fantastisk å få lov å stå på en annen type arena enn klasserommet og snakke om prosjektene. Det er alltid gøy å være i et forum med fremtidige arbeidskollegaer og andre fra miljøet, sier student i by- og regionplanlegging, Jørgen Kaupang- Marthinsen.

For i stedet for å ha en lukket samling innenfor universitets fire vegger valgte Børrud, som er ansvarlig for kurset, å utfordre studentene til å dele arbeidet sitt med flere interesserte. Professoren er overbevist om at læringsaktiviteter som løftes ut av forelesningssalen, og som gjør at studentene eksponeres for andres nysgjerrighet, virker skjerpende på studentenes innsats. Dessuten er prosjektene som studentene har jobbet med ikke bare relevante for Kristiansand kommune, men for de fleste andre kommuner som skal gjennom en sammenslåingsprosess, hevder hun.

Høyaktuelle case for norsk by- og regionutvikling

Problembasert undervisning har vokst fram til å bli et viktig satsningsområde for Børrud og Fakultet for landskap og samfunn på NMBU. På dette fakultetet utdannes blant andre byplanleggere, landskapsarkitekter og eiendomsutviklere.

- Felles for disse studieretningene er at alle skal jobbe med svært komplekse og sammensatte omgivelser, og med problemer som sjelden har entydige svar og løsninger, sier Børrud.

Løsninger ligger sjelden i ett fag alene, påpeker professoren. For å gi studentene et realistisk inntrykk av hvilke typer problemstillinger de skal møte i framtiden har hun derfor samlet studentene i et og samme emne. Sammen har de vurdert og forsøkt å finne løsninger for et høyaktuelt case: de tre kommunene Kristiansand, Søgne og Songdalen skal bli til en fra 1. januar 2020. Hvordan utvikle Kvadraturen i Kristiansand til et bærekraftig regionsenter, og samtidig sikre at de tidligere kommunesentrene ikke dør?

Med internasjonal workshop i Kristiansand, verdenskongress for planleggere i Bodø, seminarer og konferanser har studentene hatt dialog med innbyggere, kommunen og fagfolk gjennom hele perioden.

- Det er et fag der læringsutbyttet handler mye om hva slags tilbakemeldinger du får - tilbakemeldinger som jeg opplevde som reelle og saklige og oppmuntrer til kreativitet, påpeker Kaupang- Marthinsen.

- Denne måten å jobbe på har gitt meg en bratt læringskurve og generelt et oppsving i studiet. Vi får en annen tilbakemelding enn vi pleier, som er mye mer rettferdig og virkelighetsorientert, slik jeg ser det.

Prosjektet er selve kjernen for undervisningsformen som Børrud ønsker å utvikle gjennom Senter for integrert og transfaglig undervisning i planlegging (SITRAP).

SITRAP lansert: - Et unikt prosjekt

- Samarbeidet med arbeids- og samfunnslivet, og koblingen som vi har sett i dag mellom forskning, utdanning og praksis, er unik. Dette danner grunnlaget for satsingen på SITRAP, sa dekan ved NMBUs Fakultet for landskap og samfunn, Eva Falleth, under den offentlige lanseringen av senteret i etterkant av studentenes presentasjoner.

- Jeg er stolt av arbeidet som er gjort av studentene, ansatte og samarbeidspartnere. Med dette lanserer vi SITRAP som et pedagogisk og faglig utviklingsprosjekt som er høyt prioritert av fakultetet og NMBU.

Med SITRAP ønsker Børrud å legge vekt på kvalitet og innovasjon i undervisningen. I tillegg til problembaserte undervisningsopplegg er målet å legge til rette for en tidlig introduksjon til arbeidslivets realiteter gjennom samarbeid med aktører i praksisfeltet.

- Hvordan vi legger opp undervisningen, hvilke læringsaktiviteter vi tar i bruk, hva slags problemer studentene blir utsatt for har betydning for deres kompetanse som profesjonelle.

På sikt skal senteret gi innspill til fakultetets strategiske arbeid med utdanningskvalitet. I dette arbeidet legges det vekt på at undervisning, praksis og forskning er tre kunnskapsområder i et gjensidig avhengighetsforhold. Profesjonsutdanninger er akademiske fag, men profesjonene trenger ikke utelukkende vitenskapelige metoder for å kunne praktiseres, påpeker professoren.

- Undervisning i slike utdanninger kan ikke støtte seg på forskningsbasert fagkunnskap alene, men må reflektere og respondere på omstillinger i samfunnet, som det grønne skiftet, sier hun.

Grønn omstilling

Behovet for grønn omstilling er blant samfunnsutfordringene som driver prosjektet. Bærekraftig, klimatilpasset byutvikling byr på en mengde "wicked problems" - det vil si utfordringer som stadig endrer karakter og kompleksitet. Samfunnsplanleggingen er organisert i sektorer, noe som gjør det vanskelig å finne integrerte løsninger på intrikate problemstillinger. 

Med dette senteret ønsker Børrud derfor å utdanne nye generasjoner profesjonelle til å ta en lederrolle i planleggingen og gjennomføringen av det grønne skiftet. Fag som berører plan- og bygningsloven og miljølovgivningen utgjør bindeleddet mellom studieprogrammene som forenes i prosjektet.

- I disse kursene tvinges studentene til å finne løsninger på tvers av fag og politikkområder i selve utdanningsløpet, og i nært samarbeid med aktører fra praksis, heller enn å utsette dette til de kommer ut i arbeid, sier Børrud.

Framover skal det også opprettes et samarbeid med kommersielle eiendomsaktører for å se hvordan en tettere kobling mellom boligutvikling, dyrehold, dyrking og kultur påvirker folkehelsen og bymiljøet.

- Våre studenter skal ikke bare forstå hvordan omgivelsene er, de skal skape fremtidens omgivelser. Da trenger vi gode metoder som gjør at det fattes gode beslutninger, fastslår hun.