Welfare Quality® i Norge

I Kutrivsel-prosjektet ønsket vi å måle dyrevelferdsnivået i norske melkekubesetninger. For å klare dette, brukte vi en dyrevelferdsprotokoll som heter Welfare Quality®. Den ble utviklet gjennom et samarbeid mellom 44 institusjoner fra 17 forskjellige land.

Nedenfor er en kort introduksjon til Welfare Quality®. Mer informasjon kan du finne på Welfare Quality® sin nettside

Informasjon om Welfare Quality®

Prosjektet Welfare Quality® har utviklet en protokoll for å muliggjøre en helhetlig vurdering av velferd, som på en standardisert måte gjør om enkle velferdsregistreringer til en helhetsvurdering av velferden per besetning og produksjonsform. Velferdsvurderingen er basert på beregning av poeng som samles inn per produksjonsenhet.

En rådgiver kan bruke velferdsvurderingen til å belyse punkter som kan forebedres eller som trengs å endres. Informasjonen kan også brukes til å informere forbrukere om velferdsstatusen til husdyr. Artsprotokollene inneholder alle tiltakene som er relevante for arten, og en forklaring på hvilke data skal samles inn, og på hvilken måte. 

Dyrevelferd er et flerdimensjonalt konsept. Det omfatter både fysisk og psykisk helse og inkluderer flere aspekter som fysisk komfort, fravær av sult og sykdom, muligheter til å utføre motivert atferd osv. Betydningen og vektingen av de ulike dyrevelferdsmålingene varierer fra person til person.

De ulike målbare aspektene ved velferden som registreres, blir senere omgjort til velferdskriterier. Kriteriene gjenspeile hva som er meningsfylt for dyr, basert på forskning. Kriteriene må også være avklart med brukere (for eksempel produsenter og rådgivere) for å ivareta et bredere etisk og samfunnsmessige gunnlag, og for å øke sannsynligheten for vellykket videreføring i praksis. Når det gjelder Welfare Quality® protokollen, har disse kriteriene blitt systematisk diskutert med publikum og bønder, samt med representanter for disse og andre interessentgrupper.

En ovenfra-og-ned-tilnærming ble brukt: Fire hovedvelferdsprinsipper ble identifisert og deretter delt inn i tolv uavhengige velferdskriterier. Til slutt ble det valgt målinger for å vurdere disse velferdskriteriene. Generelt sett er prinsippene og kriteriene som er valgt, relevante for ulike arter og gjennom hele dyrets levetid. En nedenfra-og-opp-tilnærming, det vil si trinnvis integrering av tiltak, fører til slutt til den samlede vurderingen av velferden. 

Welfare Quality® velferdsprinsipper og -kriterier 

Hvert velferdsprinsipp uttrykkes på en slik måte at det formidler et sentralt velferdsspørsmål. Fire hovedprinsipper er identifisert: god fôring, god bolig, god helse, passende oppførsel. De samsvarer med spørsmålene:

• Får dyrene nok mat og vann?
• Holdes dyrene i gode nok miljøer?
• Er dyrene friske?
• Gjenspeiler dyrenes oppførsel optimaliserte følelsesmessige tilstander?

Hvert prinsipp består av to til fire kriterier. Vilkårene er uavhengige av hverandre og danner en uttømmende, men minimal liste.

Utfordringer med velferdsvurderinger 

Dyr varierer i genetikk, tidligere erfaringer og temperament og kan derfor oppleve samme miljø på forskjellige måter. Selv tilsynelatende lignende miljøer driftes ulikt av ulike produsenter, noe som ytterligere påvirker dyrenes opplevelse av en bestemt situasjon. Fordi velferd er knyttet til det enkelte dyret, har Welfare Quality® basert sin velferdsvurdering i hovedsak på dyrebaserte tiltak (f.eks. helse og atferd). Siden ressursbaserte målinger (f.eks. type fjøs og dyretetthet) eller managemnetbaserte målinger (f.eks. avlsstrategier) ikke er noen direkte garanti for god dyrevelferd i en bestemt situasjon, er disse målinger ikke inkludert i protokollene.

Det er ingen standardmål for den generelle dyrevelferden og ingen tilgjengelig informasjon om hvor viktig dyr synes ulike velferdsaspekt er. Forskerne bak Welfare Quality® har hele tiden vært bevisst at det å lage en generell vurdering av velferden i en besetning, er sterkt knyttet til etiske vurderinger og beslutninger. For eksempel bør vi vurdere gjennomsnittstilstanden til dyr kontra å se på de dyrene som har det dårligst. Og bør vi vurdere hvert velferdskriterium separat eller sammen, i en mer helhetlig tilnærming? 

Hvordan balanserer vi samfunnsmessige ambisjoner for høyt nivå av dyrevelfed med realistiske nivåer som er mulig innenfor de rammene som er der til daglig? Welfare Quality® konkluderte selv ikke på hva svarene på disse etiske spørsmålene er, men de konsulterte eksperter, forskere og interessenter, og metodikken for helhetsvurdering ble deretter justert i henhold til deres meninger. Det betyr at alle parameterne som brukes i poengberegningsmodellen, ble optimalisert for best å matche ekspertuttalelsene.

Fakta

Welfare Quality® sine terskelverdier

Kriterium 7. Fravær av sykdom

For hver tegn på sykdom som ble målt i kriterium 1. Fravær av sykdom finnes det to terskelverdier:

• Varsel: varsel om at noe er på gang
• Alarm: varsel om at noe bør gjøres

Kutrivsel:
Bedre dyrevelferden i storfebesetninger

Forskningsprosjektets nettside