Korleis dyr og mikrobar saman formar dyrehelse, ressursbruk og berekraft, er kjernen i doktorgradsarbeidet til Jenny Merkesvik. Med moderne multi omikk-metodar har ho undersøkt korleis komplekse datasett kan avsløre samspel som påverkar framtidas matproduksjon.
Nedanfor svarar ho på fire spørsmål om forskinga si:
Kvifor er denne forskinga viktig?
Den globale ressursetterspurnaden for å ernære den stadig veksande befolkninga viser at vi treng meir effektive matsystem. Samtidig må vi ta omsyn til både praktiske, lovmessige og etiske rammer for husdyrhald, dyrevelferd og berekraft. Ein måte å møte ressurskrava våre på er å utnytte biologiske prosessar som allereie finst i matsystem vi brukar.
Ei grundig forståing av korleis tarmmikrobiomet bidrar til at dyrefôr blir omdanna til animalsk biomasse kan gjere oss i stand til å forbetre dyreproduksjon både for dyra og menneska dei skal ernære.
Kva var målet med doktorgradsarbeidet ditt?
Vi treng data og metodar som kan representere dei komplekse einingane og interaksjonane som førekjem i produksjonsdyr. Det inkluderer dyret sjølv og dei tusenvis av mikroorganismane som lever på og i kroppen, og som bidreg til både funksjonalitet og helse.
Denne avhandlinga utforskar korleis moderne metodar i molekylær- og berekningsbiologi kan bidra til forståinga av vert–mikrobe-system i dyreproduksjon.
Kva er dei viktigaste resultata dine?
I dag kan vi identifisere og kvantifisere makromolekyl som genom, gentranskript, metabolittar og protein – samla kalla ‘omikk-data’ – og slik få objektiv innsikt i biologiske system. Men ei ny flaskehals er korleis vi kan dra nytte av all data vi samlar inn.
Å kombinere og samananalysere omikk-data er målet med ‘multi-omikk’, men slike analysar fører til enorme datasett som både vi og datamaskinane våre ofte slit med å handtere og tolke.
Artiklane i avhandlinga greier ut om korleis slike analysar kan utførast, korleis vi tolkar interaksjonar mellom mikrobar og dyr, og korleis denne kunnskapen lèt oss løyse aktuelle problem i dyreproduksjon.
Kva betydning kan forskinga di få for fagområdet og i ein større samanheng?
Samla demonstrerer avhandlinga korleis samanalyse av komplekse biologiske data kan gi funksjonell innsikt i vert–mikrobe-system. Arbeidet har ført til nye leiande spor for vidare forsking og utvikling av berekraftige matsystem.
om forskinga:
Jenny Merkesvik
- Frå: Horten
- Alder: 28
- Doktorgrad ved NMBU‑fakultet: Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitskap (KBM)
- Finansiering: EU Horisont 2020
- Tidlegare utdanning: MSc i Bioteknologi, NTNU
- Prøveforelesning og disputas: 27. mars 2026 og 29. april 2026, NMBU Ås
- Hovudrettleiar: Prof. Torgeir R. Hvidsten (KBM, NMBU)
- Medrettleiarar: Prof. Phil B. Pope (KBM og BIOVIT, NMBU, og Centre for Microbiome Research; Queensland University of Technology; Woolloongabba, Australia)
- Tittel på avhandlinga:
- – Multi-omisk dataanalyse for å utrede vert–mikrobiom-interaksjoner som former dyreproduksjon
- – Multi-omic data analysis to unravel host-microbiome interactions shaping animal production