Ved å kombinere egnet byggsort, spesialtilpassede enzymer og styrt fôring viser doktorgradsarbeidet til Muhammad Ahmad hvordan norsk bygg kan utnyttes i langt større grad i slaktekyllingfôr.
I doktorgraden har Muhammad Ahmad undersøkt hvordan byggsort, enzymer og fôringsregime påvirker vekst, fordøyelse og tarmhelse hos slaktekyllinger. Resultatene viser at en kombinasjon av lavviskøst bygg, NSPase-enzymer og styrt fôring gir de beste resultatene for både fôrutnyttelse og dyrehelsen.
Bygg er Norges mest dyrkede kornart og en viktig ingrediens i fôr til både storfe og gris. For slaktekylling har bruken derimot vært begrenset. Årsaken er at bygg inneholder løselige fibre, såkalte ikke-stivelsespolysakkarider (NSP), som kan gjøre tarminnholdet mer tyktflytende og redusere både utnyttingen av fôret og tarmhelsen. Disse ikke-stivelsespolysakkaridene kan brytes delvis ned av fiber-nedbrytende enzymer som kalles NSPaser.
Studier har imidlertid vist varierende resultater når NSPaser tilsettes i byggbasert fôr. Ahmad foreslo at disse forskjellene kan henge sammen med variasjoner mellom byggsorter og med måten slaktekyllinger fôres. Ved kontinuerlig fôring bruker kyllingene kroa i liten grad, noe som kan føre til at enzymene først begynner å bryte ned de ikke-stivelsespolysakkaridene lenger ned i fordøyelsessystemet.
Det var nettopp disse utfordringene Ahmad ønsket å undersøke nærmere.
Store forskjeller mellom byggsorter
I den første delen av arbeidet analyserte Ahmad syv moderne vårbyggsorter fra 12 ulike dyrkingsmiljøer. Resultatene viste betydelige forskjeller mellom sortene når det gjaldt innhold av protein, stivelse og egenskaper knyttet til viskositet.
To byggsorter skilte seg spesielt ut. Da de to byggsortene ble utsatt for fordøyelse i laboratoriet, viste den ene svært lav viskositet (tynnflytende og lettbevegelig), mens den andre viste svært høy viskositet (mer tykkflytende og seigt). Disse ble senere brukt i videre forsøk med slaktekyllinger.
Kyllinger tilpasser seg styrt fôring
Et sentralt spørsmål i doktorgraden var om fôringsstrategien kunne påvirke fordøyelsen. I forsøkene fikk noen kyllinger fri tilgang til fôr, mens andre ble fôret i bestemte tidsvinduer med fasteperioder mellom måltidene.
Resultatene viste at kyllingene raskt tilpasset seg den styrte fôringen. De spiste mer intensivt når fôret var tilgjengelig, og fylte kroa i langt større grad enn de kyllingene som hadde kontinuerlig tilgang på fôr.
Den økte fyllingen av kroa førte til at fôret hadde lengre oppholdstid i den fremre delen av fordøyelsessystemet. Ahmad observerte også at de tilsatte NSPase-enzymene begynte å virke allerede i kroa.
En kombinasjon som gir de beste resultatene
I doktorgradens tredje og mest omfattende studie ble effektene av byggsort, enzymer og fôringsregime undersøkt samtidig. Bygg utgjorde mer enn halvparten av fôret.
Kyllingene som fikk bygg med høy viskositet hadde større vanninntak, mer våte ekskrementer, større grad av strøklumping og dårligere fôrutnyttelse. Ahmad fant også høyere forekomst av en bakterieart som forbindes med nekrotiserende enteritt, en tarmsykdom som rammer fjørfe.
Enzymene reduserte viskositeten i fordøyelsesinnholdet, bedret tilveksten og reduserte forekomsten av uønskede bakterier. Selv om tilsetning av NSPase-enzymer ga en tydelig forbedring for begge byggtypene, var resultatene med høyviskøst bygg fortsatt ikke like gode som med lavviskøst bygg.
Det var kombinasjonen av flere tiltak som ga de beste resultatene. Lavviskøst bygg, bruk av NSPase og styrt fôring bidro samlet til forbedringer i både i proteinfordøyelse, fôrutnyttelse og tarmhelse.
Kan redusere behovet for importerte fôrråvarer
Doktorgraden viser at utfordringene knyttet til bygg til fjørfe ikke nødvendigvis skyldes selve råvaren, men hvordan den brukes. Økt bruk av norsk bygg i kyllingfôr vil kunne redusere behovet for importerte råvarer og bidra til et mer selvforsynt matsystem.
Muhammad Ahmad forsvarer 6. oktober sin avhandling med tittelen: «Optimalisering av bygg til slaktekylling gjennom sortsvalg, NSPase tilskudd og periodisk fôring».
Professor Birger Svihus NMBU har vært hovedveileder. Medveiledere har vært: Dr. Adam Smith Novonesis AS, Hungerford, United Kingdom og Dr. Siri Kulberg Sjurseth, Nortura SA, Oslo, Norway