Klassifisering av dødsårsaker kan gi bedre fiskevelferd og redusere dødeligheten

Av Kristine Welde Tranås

Norge er verdens ledende nasjon på lakseoppdrett. Klimaforandringene fører til varmere hav som truer dyrevelferd og oppdrettsnæring.
Norge er verdens ledende nasjon på lakseoppdrett. Klimaforandringene fører til varmere hav som truer dyrevelferd og oppdrettsnæring.Foto: Shutterstock

Å forbedre klassifiseringen av dødsårsaker i norsk havbruksnæring kan gi betydelige gevinster for fisk, samfunn og oppdretter.

Førsteamanuensis II ved Institutt for produksjonsdyrmedisin, Arnfinn Aunsmo, har på oppdrag fra AquaCloud-prosjektet hos NCE Seafood Innovation, ledet et forprosjekt der behov og krav til et klassifiseringssystem av dødsårsaker i norsk fiskeoppdrett har blitt identifisert.

– Døden er en er sammensatt og komplisert prosess som krever gode definisjoner og terminologier for å kunne kommunisere og sammenligne resultat. Med et enhetlig klassifiseringssystem av dødsårsaker kan fiskehelsepersonell, oppdretter, myndigheter og forskningsinstitusjoner arbeide mer målrettet for å redusere dødelighet og forbedre velferden til fisken, sier Aunsmo.

Effektivt verktøy
Aunsmo forklarer at et klassifiseringssystem for taps- og dødsårsaker må ha som overordnet formål å redusere dødelighet; først og fremst som et verktøy for dyreeiere.

– Samtidig må det også være et effektivt verktøy for fiskehelsepersonell, leverandørindustri, forvaltning og forskning. Det er viktig at innsatsfaktorer styres til områder hvor de gir størst effekt. Det ligger derfor et behov for å prioritere både næringas og samfunnets ressurser i arbeid med å redusere dødelighet i havbruksnæringen, sier han.

Klassifisering og tallfesting
I dette prosjektet konkluderes det med at systemet må kunne «skille mellom» (klassifisere) og tallfeste (kvantifisere) dødsårsaker. Et klassifiseringssystem for industrielt lakseoppdrett må være dynamisk for å kunne håndtere endringer i sykdomsspekter relativt raskt, samt løse spesifikke lokale og geografiske behov.

– Systemet må kunne håndtere endringer i behov hos brukere og for alle nivåer i produksjonskjeden, fra lokalitet til konsernledelse. Videre må det designes slik at det er samsvar mellom behov, ambisjoner og formål på den ene siden, og brukernes ressursbruk i utvikling og operativ drift av systemet på den andre siden, forklarer Aunsmo.

Vil øke konkurranseevnen
Studien har kartlagt eksisterende helse og dødsårsaksregister innen både dyreproduksjon og humanmedisin i forslaget til tilsvarende register i havbruksnæringen. Havbruksnæringen har en nesten 40-årig historie med å registrere data knyttet til dødelighet og helse, men utfordringen er mangel på en felles nasjonal standard for å kunne benytte potensialet i opplysningene som blir registrert.

– Ved bedre styring av helse og utnytting av potensialet i dagens oppdrettsanlegg og konsesjoner, er det mulige å hente ut betydelige merverdier, og dette på en mer bærekraftig måte. Modellberegninger viser at moderate forbedringer vil gi et økt resultat på ca. 5 mrd. kroner per år i norsk havbruk. Enkeltselskap har allerede gjennomført forbedringer som er mer enn dobbelt så store som modellen. Slike forbedringer vil også øke konkurranseevnen til norsk havbruk, men da kreves det systematiske tiltak over tid. Standardisering, digitalisering og utvikling av faget «helsestyring» til styring av ressurser og i optimaliseringsarbeid vil være et viktig bidrag til realisering av dette u-utnyttede potensialet. Her er større innsikt knyttet til underliggende årsaker til tap og dødelighet, vitalt, sier Arnfinn Aunsmo.

Fakta

Studien er gjennomført av en prosjektgruppe på seksjon for dyrevelferd, epidemiologi og samfunnsmedisin ved Institutt for produksjonsdyrmedisin ved NMBU Veterinærhøgskolen. I tillegg til Arnfinn Aunsmo, som har ledet arbeidet, har gruppen bestått av forsker Paul Midtlyng, stipendiat David Persson og førsteamanuensis Marit Stormoen.

AquaCloud er et bransjesamarbeid for digitalisering og standardisering innen havbruk som ble etablert av NCE Seafood Innovation sammen med flere storeog mellomstore oppdrettsselskaper. AquaCloud arbeider for deling av data og bedre datakvalitet gjennom standardisering innen sensorer, fiskehelse og miljømålinger.  Samarbeidet er åpent for alle oppdrettere i Norge. Sentralt i dette er en standard klassifiserings- og kodestruktur knyttet til taps- og dødsårsaker, hvor NMBU ble engasjert til en forstudie som grunnlag for et hovedprosjekt med planlagt oppstart i 4Q-2020.

Publisert - Oppdatert

Del på