Finansiering av mange forskningsprosjekter vitner om økt oppmerksomhet til fiskevelferd

Forskerne ved Faggruppe for fysiologi ved Veterinærhøgskolen har fått finansiert fem prosjekter om fiskevelferd på bare et trekvart år. Det er ikke hverdagskost.

– Det viser at arbeidet vi har gjort gjennom mange år, der vi har spesialisert oss på fiskevelferd, gir resultater. Det er mange som er opptatt av at fisken må få det bedre, og vi har en kompetanse som er etterspurt. Finansieringsinstitusjonene har tillit til oss og det arbeidet vi gjør, og tro på at vi kan være en del av løsningen på velferdsproblemene, sier forsker Marco Vindas.

En kort beskrivelse av de nye prosjektene får du lengre ned i artikkelen.

Etiske og økonomiske årsaker
Forsker Øyvind Øverli mener både etiske og økonomiske aspekter har bidratt til å sette fiskevelferd høyere på dagsorden.

– På et rent etisk plan dreier det seg om forståelsen av at vi ikke skal se på dyr som kun produksjonsgjenstander, selv om de er tause skapninger, slik fisken er. I tillegg ser vi at den delen av fiskeindustrien som kan dokumentere at de ivaretar dyrevelferden, har en konkurransefordel fordi forbrukerne nå begynner å etterspørre det, forklarer han. 

Førsteamanuensis Ida Beitnes Johansen påpeker at fiskerinæringa selv forstår alvoret.

– Vi har med mange industripartnere i disse prosjektene. Min bestemte oppfatning er at de virkelig ønsker å gjøre noe med oppdrettsfiskens velferd og at de har fått øynene opp for at det også er lønnsomt, sier hun.

Viser betydningen av langsiktig grunnforskning
De nyeste prosjektene som forskerne har fått støtte til, spenner vidt over ulike aspekter ved fiskevelferd. Det dreier seg om oppdrettslaksens hjertefunksjon, hvordan fisk blir påvirket av støy, hva som er den beste måten å fiske villfisk på, hvordan laksen reagerer på ulike behandlinger for å fjerne lus, automatisering av helse- og velferdsregistreringer og hvordan pigmentforandringer i laksen kan si noe om laksens stressnivå.

Felles for prosjektene er at det ligger en langvarig satsing på grunnforskning bak.

– Vi har forsket på dette i over 10 år, men det er først nå vi kan utnytte kunnskapen til den type anvendte prosjekter som næringa ønsker seg og trenger. Det er ikke alltid lett å formidle hvorfor grunnforskning er viktig, men etter hvert viser det seg hvilken nytteverdi det har, slik som nå, sier Øverli.

Under følger en beskrivelse av de nye prosjektene:

Hvordan blir fisken påvirket av støy?
Marco Vindas er prosjektleder for to nye prosjekter. Det ene prosjektet handler om hvordan lyd kan påvirke fiskevelferden og eies av Havforskningsinstituttet (HI).

– Fisken opplever lyd og støy fra blant annet båter, biler, pumper og mennesker, men vi vet lite om hvorvidt dette er et problem eller ikke, og derfor trenger vi mer kunnskap. Vi skal kartlegge den støyen som fisken er utsatt for, og teste hvordan det faktisk påvirker den, ved å måle blant annet stressresponsene, forklarer han.

Hva er den beste fiskemetoden?
I det andre prosjektet Vindas leder, er det villfiskens velferd som skal undersøkes.

– Det er stor variasjon når det kommer til hvordan villfisken blir behandlet. Vi skal være med ut på flere fiskebåter og undersøke hvordan fisken reagerer på forskjellige fiskemetoder. Vi skal sammenligne fire ulike fiskemetoder og vurdere hvilken som er den beste for fisken, forteller han.

I tillegg skal forskerne teste en forholdsvis ny avlivningsmetode.

– Noen få fiskebåter har begynt å avlive fisken med elektrisk støt som rask skal drepe fisken slik at den unngår unødvendig lidelse. Vi skal teste om dette stemmer og om det er noe som bør anbefales.

Prosjektet samarbeider med flere fiskebedrifter.

– De er veldig interessert i å øke velferden for villfisket fisk, og det betyr at våre resultater fort kan implementeres og utgjøre en forskjell, sier Vindas.

Unormal hjertefasong
Ida Beitnes Johansen forsker på oppdrettslaksens hjerte. Hun har allerede tre prosjekter gående på dette temaet, og har nå fått et fjerde.

– Bakgrunnen for alle disse prosjektene er dødeligheten hos oppdrettslaks. Det er problematisk at laksen ikke er robust nok til å håndtere den stressende behandlingen den opplever i oppdrettsanleggene. Og mye av årsaken tror vi er å finne i hjertet, forklarer hun.

Laksens hjerte rammes av mange virussykdommer, men i tillegg har så å si alle oppdrettslaks avvikende hjertefasong, sammenlignet med villaks.

– Tre av mine prosjekter, inkludert det siste som er ledet av Institutt for eksperimentell medisinsk forskning ved Ullevål Universitetssykehus, dreier seg om å forstå årsaken til den avvikende hjerteformen og hvilke konsekvenser det har.

I tillegg har hun et prosjekt som handler om hjertesykdommen CMS (kardiomyopatisyndrom), som ofte kalles hjertesprekk.

– Sykdommen trigges av et virus, men viruset gir ikke sykdom hos alle individer. Derfor undersøker vi hvorfor det er noen som blir mye sykere enn andre og om fiskens fysiologiske stressrespons og immunrespons påvirker utfallet av en slik virusinfeksjon, forklarer hun.

Utvikling av velferdsindikatorer
I tillegg til to prosjekter gjennom Veterinærhøgskolen, leder Øyvind Øverli også et fiskevelferdsprosjekt under NFR’s Fellesløft utlysning gjennom Fakultet for biovitenskap. Han er ansatt i 50 prosent-stillinger ved begge fakultetene.

Ved Veterinærhøgskolen leder Øverli et prosjekt som skal bidra til bedre måling av hvordan fisken har det.

– Næringa utvikler stadig nye sensorer og systemer som automatisk registrerer fiskens adferd og indikasjoner på stress, slik som hudskader og pustefrekvens. Det vi nå skal gjøre er å undersøke om fiskens stresstilstand stemmer overens med det vi ser på utsiden av fisken. Vi skal altså verifisere at det som måles er biologisk relevant og faktisk gir oss gode svar på hvordan fiskevelferden er, forklarer han.

Tøffe behandlinger for å bli kvitt lus
Veterinærhøgskolen er også samarbeidspartner i et prosjekt ledet av Havforskningsinstituttet og som dreier seg om hvordan fisken reagerer på ulike avlusingsmetoder. Som Veterinærinstituttets fiskehelserapport for 2021 viste, er avlusing en sterk årsak til høy dødelighet i norsk fiskeoppdrett.

– Industrien bruker varmtvannsbehandling, ferskvannsbehandling og mekanisk fjerning av lakselus. Dette er tøffe behandlinger som ofte er alt for belastende for fisken. I dette prosjektet skal vi analysere hvor kraftige stressresponsene er ved de ulike typene behandling, slik at vi kan komme fram til hva som er den beste metoden med tanke på dyrevelferden, sier Øverli.

Sammenhengen mellom pigmentflekker og stress
I prosjektet Øverli leder gjennom Fakultet for biovitenskap skal de forske på de svarte pigmenteringsmønstrene som laksen har i huden.

– Disse flekkene reflekterer hvor følsom fisken er for stress. Hvis det er mange slike prikker, er de stress- og sykdomsresistente, og hvis de har få, er de mer følsomme for stress. Det kan dessuten virke som om pigmenteringen blekner hvis fisken utsettes for langvarig stress eller blir syk, og vi skal finne ut av hva som er den fysiologiske sammenhengen mellom en stresstilstand og de svarte flekkene. Vi vil også undersøke om flekkene har noen signalverdi overfor andre fisk, forteller Øverli.

Som en del av prosjektet skal det utvikles maskinvare og kunstig intelligens som blant annet kan registrere om styrken i pigmenteringen blir sterkere eller svakere under ulike miljømessige og fysiologiske forhold.

– Det er et stort tverrfaglig prosjekt, et Fellesløftprosjekt gjennom Forskingsrådet, der vi kombinerer informasjonsteknologi og biologi. Det er svært relevant for NMBU sin tydelige satsning på bærekraftig havbruk, sier Øverli.

 

Fakta:

Salmon soundscape: Lyd i lakseoppdrett – kartlegging, måling og risikovurdering for atferdsmessige og velferdsmessige konsekvenser
Prosjektledere: M. Vindas (NMBU) og F. Oppedal (HI)
Finansiert av FHF
Samarbeidspartner: Havforskningsinstituttet og Melbourne Universitet i Australia

VELFISK: Neurobiological and behavioral cognitive experience of being fished: how to improve wild fisheries from the fish’s perspective
Prosjektleder: M. Vindas (NMBU)
Finansiert av Dyrevernalliansen
Samarbeidspartnere: Stiftelsen Måløy Marine Ressurssenter, Universitetet i Gøteborg, Sveriges lantbruksuniversitet + fiskebåtene/bedifter: Nyken SF 227 V, Havdrott og Atlantic Longline AS.

Consequences of Deviating Heart Morphology in Farmed Salmon
Prosjektleder: M. Frisk (UiO)
Finansiert av FHF
Samarbeidspartnere: NMBU (I.B. Johansen og M. Stormoen),

Kunnskapsgrunnlag for biologisk relevante velferdsindikatorer for laks i akvakultur
Prosjektleder: Ø. Øverli (NMBU)
Finansiert av FHF
Samarbeidspartnere: Sintef, NIVA, Akvaplan-Niva

Optimalisering av avlusningsstrategier: utvikle anbefalinger om beste praksis for maksimal avlusningseffektivitet og god fiskevelferd
Prosjektleder: Samantha Bui (HI)
Finansiert av FHF
Samarbeidspartner: NMBU (Ø. Øverli)

Understanding melanin-based visual signalling in Atlantic salmon: A multi-disciplinary exercise
Prosjektleder: Ø. Øverli (NMBU)
Finansiert av NFR Fellesløft IV
Samarbeidspartnere: Sintef, Havforskningsinstituttet

Relatert innhold
Lysforurensning kan true fisken i Akerselva og Oslofjorden

Lysforurensning kan true fisken i Akerselva og Oslofjorden

Ny forskning viser at fisken i Akerselva og i Oslofjorden er utsatt for urovekkende store mengder lysforurensing. Det kan ha alvorlige konsekvenser for fiskens utvikling og evne til å formere seg.

Published 23. mars 2022 - 13:02 - Updated 24. mai 2022 - 8:27