Den store disseksjonssalen i Veterinærbygningen legger til rette for at veterinærstudentene får mer tid i salen og mer undervisning enn tidligere. Og med mye plass og godt audiovisuelt utstyr, er alle sikret et godt læringsutbytte.
Allerede i første uke med undervisning i Virveldyrets oppbygging og funksjon, er de nye veterinærstudentene på plass i disseksjonssalen. Salen er for første gang fylt med en hel klasse, og 90 ferske veterinærstudenter sitter i små grupper og forsøker å finne hjerte, milt og tarmer hos en laks.
– Veldig fancy!
Førsteamanuensis David Griffiths står midt i den store salen og viser hvordan det skal gjøres. Hver lille studentgruppe har en egen skjerm hvor de kan følge med på det David gjør.
– Veldig fancy med alle skjermene! Da får alle god oversikt, sier veterinærstudent Elise Alvestad.
– Jeg er kjempeimponert over opplegget og at hvert bord har en egen skjerm. Det gjør at det er veldig lett å følge med, sier Ingebjørg Kjønnø Schaanning.
Gruppa hennes er godt i gang med dissekeringen.
– Det går ganske bra. Vi finner det vi skal, tror jeg, sier Mina Sofie Moe.
– David hadde lagt ut både video og veldig detaljert beskrivelse før forelesning, så vi er godt forberedt, forteller de.
- Alt er dekket av fett
På nabogruppa går det tråere.
– Det går sånn passe. Vi sliter litt med å finne alt. Alt er jo dekket av fett, stønner Elise Alvestad mens hun graver rundt i fisken.
– Vi tok en tjukk en, og det straffet seg, ler Gina Nordli.
– Men det er veldig gøy og spennende. Det er artig å få lov til å dissekere selv i stedet for å bare se det på film, sier Karianne Sunde.
Fornøyd underviser
– Dette var herlig, sier David Griffiths etter første økt med et fullt kull.
– Det var godt å erfare at salen fungerer så godt. Det er god belysning, god lufting og temperatur og god akustikk. Det er en sal som er avslappende og behagelig å undervise i. Og det er fantastisk at vi har fått en sal som tar over 90 studenter som kan sitte i små grupper på fire og fire. Det er ideelt for at alle skal se godt og få fullt utbytte av disseksjonen. Jeg mener denne salen er den beste du kan få for en læringssituasjon.
Han er også godt fornøyd med det digitale utstyret.
– Det er et godt lydanlegg og veldig bra at vi har så mange skjermer. På Adamstuen hadde vi samme system, men bare én storskjerm, og studentene satt i auditoriet rundt og så på. Nå ser de bedre, de kan sitte ved bordene og notere underveis, og de kan ta bilder av skjermen hvis de ønsker det.
Fantastiske muligheter for mer undervisning
Det viktigste er imidlertid at en sal som tar over 90 studenter, åpner for mer undervisning.
– Salen på Adamstuen var liten, og siden størrelsen på kullene stadig økte, kom vi til et punkt der vi måtte splitte kullene i to for at alle skulle ha et godt læringsutbytte. Problemet var at det da gikk med tid på å kjøre samme undervisningopplegg to ganger. Når vi nå får inn hele kullet samtidig, får vi rundt 60 ekstra dager i disseksjonssalen. Da kan vi holde flere demonstrasjoner og lære bort mye mer enn tidligere, så det gir oss fantastiske muligheter.
De nye fasilitetene gir også studenten bedre muligheter for egenarbeid.
– Før var preparatsamlingen spredt rundt omkring, og mye sto langt fra disseksjonssalen. Nå er alt samlet på ett sted. I tillegg har vi grupperom med kamera og skjermer i tilknytning til salen. Studentene har tilgang til salen og samlingen hele dagen og kan komme og ta ut preparater de er interesserte i, og bruke mikroskoper og dokumentkamera for å se det på skjerm, forteller David.
Rett på sak med ny studieplan
– Dette var artig. Det var et veldig bra opplegg, og det var gøy å få begynne å studere et dyr allerede første uka, sier veterinærstudent Hanne Fæhn Mårdalen etter at timen er over.
– Ja, jeg ble ganske overrasket over at vi skulle begynne å dissekere så tidlig. Jeg trodde vi bare skulle få en intro, men så var det rett på sak, sier Anne Dina Dahle.
Rett på sak kan sies å være et av mottoene for den nye læreplanen for veterinærutdanningen, som kull21 er de første som følger. Et av hovedpunktene der er studentaktiverende læring fra første dag.
– I tillegg er noe av det viktigste at de skal få tidlig dyrekontakt og at det skal være bedre integrering mellom basalfag og kliniske fag, forteller Charles Press som er professor i morfologi. Han hadde sin første undervisningstime forrige uke.
Spennende tider
Etter forsinkelser med flyttingen og korona, har underviserne i høst omsider tatt i bruk alle fasilitetene i Veterinærbygningen. Det har vært en forutsetning for å kunne starte med den nye studieplanen.
– Nå er vi endelig i gang. Nå har vi et bygg hvor det er mulig å gjennomføre den nye planen. Vi har blant annet store laboratorier, den store disseksjonssalen, vi kan gjøre digital histologi, og det er ikke minst mange grupperom. Gruppearbeid, kollokvier og case-arbeid er en stor del av den nye studieplanen, og nå kan vi omsider tilby studentene fasiliteter for det, sier Charles.
– Det er skikkelig gøy å kunne ta i bruk dette flotte bygget med slike fasiliteter. Det er spennende tider.