Hva gjør reinsdyr så spesielle?

Hva er det som gjør reinsdyr så unike? Reinsdyr har helt spesielle biologiske egenskaper og den underliggende genetiske basen har til nå vært ukjent.

Kinesiske forskere har i samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolens forskere Knut Røed og Kjersti Kvie analysert reinsdyr-DNA og sammenlignet med andre dyr for å finne svar på reinsdyrets mange egenarter – og de fant flere av dem. Studien publiseres i det prestisjefylte tidsskriftet Science.

Smarte mutasjoner
Studiet viser at det er reinsdyrspesifikke mutasjoner som er årsaken til at også simlene utvikler gevir. I motsetning til bukkene som kvitter seg med geviret så fort de er ferdig med parringen, beholder simlene geviret til kalvene er født utpå våren. Dette er en tilpasning for å kunne konkurrere om begrensede matressurser. 

Studiet dokumenterer også den genetiske basen som kan forklare hvordan reinen kan leve godt under veldig spesielle lysforhold, vintermørke og sommerlys – men at de også godt kan leve med «normalt» nattemørke og dagslys, som for eksempel i fjellområdene i Sør-Norge.

Rein som tamdyr
Rein er det eneste hjortedyret som i stor grad er domestisert. Hvilke gener er det som gjør det enklere å domestisere rein?

Forskerne mener å ha funnet gener og mutasjoner som er involvert i slike egenskaper. Kjersti Kvie utdyper:

– Hjortedyr er i utgangspunktet sensitive og årvåkne som en tilpasning for å unngå rovdyr. Likevel er reinsdyr mer medgjørlige og enklere å håndtere (det de på engelsk kaller «docile») sammenlignet med andre hjortedyr. Denne egenskapen er mest sannsynlig årsaken til at reinsdyr i større grad enn andre hjortedyr lar seg temme.

Forskere har funnet gener assosiert med utviklingen av det som på engelsk heter «neural crest cells» som antas å spille en viktig rolle i forhold til domestisering og grad av medgjørlighet. I dette studiet ble det undersøkt blant annet reinsdyrspesifikke mutasjoner i gener knyttet til utviklingen av «neural crest cells».

Dette er grunnforskning, men professor Knut Røed antyder at funnene kan anvendes til hjelp i bl.a. avlsarbeidet innen tamreindriften:

– Det å finne og karakterisere gener assosiert til produksjonsegenskaper åpner for bruk av disse for å styrke produksjonen. Variasjon i slike gener kan brukes til mer presis utvelgelse av avlsdyr.

– Innen reindrift kan kunnskap om variasjon i gener assosiert til domestiserings-egenskaper komme til spesiell nytte.

Hvem eller hva er stamfaren?
Et annet spørsmål forskerne lenge har ønsket å finne svaret på er: Hva er opphavet til tamreinen som i dag er utbredt gjennom store deler av både Fennoskandia og nordlige Russland?

– Metodene brukt i dette studiet kan hjelpe oss å få en bedre forståelse for hvor og hvordan den tidlige domestiseringen av rein har foregått, forklarer Røed og ramser opp flere spørsmål de vil studere videre:

– Ble reinsdyr opprinnelig temmet på ett- eller flere steder i Eurasia? Og hvor skjedde dette? Var utgangspunktet reinbestander med spesielle egenskaper naturlig tilpasset sitt miljø? 

Fakta

Studien «Biological adaptations in the Arctic cervid, the reindeer» er bl.a finansiert av ett av NordForsks «Nordic Centre of Excellence», ReiGN . Den ble publisert i Science 21. juni 2019.

Reinsdyr er ekstremt tilpasningsdyktig: I 1911 ankom tre bukker og syv simler Sør Georgia på den sørlige halvkule. Disse dyrene ble fraktet dit fra Filefjell tamreinlag mellom Valdres og Lærdal. Tross svært annerledes forhold, ikke minst med motsatte årstider, trivdes og økte flokken til 16 dyr året etter. Ettersom årene gikk ble det tusenvis av dem. De ble så mange at det gikk hardt utover beitemarkene, og dermed plantediversitet og fugleliv. De Sør-Georgiske myndighetene bestemte derfor i 2010 at reinsdyrene måtte vekk. Nå er det ingen igjen. Les historien på Atlas Obscura nettside i artikkelen The Saga of the Reindeer of South Georgia Islands.