Forsker på antibiotikaresistens ved å studere avløpsvann

Av Kristine Welde Tranås

Avløpsrør
AvløpsrørFoto: Shutterstock

Et nytt tverrfaglig forskningsprosjekt studerer avløpsvann for å se på hvordan samspillet mellom dyr, mennesker og miljø påvirker utvikling og spredning av antibiotika-resistente bakterier.

– Én helse-konseptet anerkjenner den gjensidige avhengigheten mellom mennesker, dyr og miljø. Skal vi ta tak i mange av vår tids store utfordringer knyttet til folkehelse, dyrehelse og miljøhelse, må vi se disse i et helhetlig perspektiv og samhandle på tvers av etablerte sektorer, sier professor Yngvild Wasteson ved NMBU Veterinærhøgskolen, som leder forskningsprosjektet CORNELIA.

Avløpsvann, slam og gjødsel sprer bakterier
Antimikrobiell resistens (AMR), er én slik stor og alvorlig helseutfordring, Antimikrobiell resistens betyr motstandsdyktighet mot antimikrobielle midler, slik som antibiotika.

AMR er en høyaktuell trussel for både human- og veterinærmedisinen. Bruk av antimikrobielle midler er ansett som den viktigste drivkraften for utvikling og spredning av resistens, og gener som koder for de samme resistensegenskapene, er i mange tilfeller beskrevet å forekomme hos bakterier isolert fra mennesker, dyr og miljø.

– I CORNELIA vil vi studere hvordan utvikling og spredning av AMR skjer mellom bakterier fra mennesker, dyr og miljø. Våre forskningsspørsmål bygger på at avløpsvann, slam og gjødsel er en smeltedigel for møter mellom disse bakteriene, og at forholdene her ligger godt til rette for utvikling av flere resistente varianter. Bakteriene vil kunne overføres fra avløpsvann og slam til jord og vann og videre tilbake til matkjedene, forklarer Wasteson.

Denne figuren viser den potensielle resirkuleringen av antimikrobiell resistens.
Denne figuren viser den potensielle resirkuleringen av antimikrobiell resistens. Foto: VKM

Tverrfaglig samarbeid
– For å studere samspillet mellom mennesker, dyr og miljø og hvordan dette påvirker forekomst og spredning av smittestoffer og AMR, er det viktig med tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, sier hun.

Prosjektet er et samarbeid mellom flere utdannings- og forskningsinstitusjoner og bedrifter.

– I CORNELIA har vi satt sammen forskere med kompetanse fra alle de tre Én helse-sektorene, og koplet sammen miljøer som er vant til å jobbe med enten et biologisk eller teknologisk utgangspunkt, forklarer Wasteson.

Innovative løsninger
Forskerne studerer ikke bare problemer knyttet til AMR, men er også opptatt av hvordan de kan bidra med løsninger for å redusere AMR-utslipp, og hvordan utviklingen av resistens i samfunnet kan følges.

– Vi jobber sammen med to nye selskaper som skal teste ut innovative løsninger for å redusere mengden av AMR som slippes ut fra avløpssystemer og renseanlegg. Vi vil også utvikle strategier som bør ligge til grunn for et mulig framtidig nasjonalt overvåkningsprogram for AMR i miljøet, parallelt med eksisterende programmer for mennesker, dyr og mat.

Fakta

Prosjektet er et samarbeid mellom NMBU, Universitetet i Tromsø, Folkehelseinstituttet, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo universitetssykehus, VEAS (Vestfjorden Avløpsselskap), Blueshift og Sustaintech, og er finansiert av Norges forskningsråd (prosjektnr. 320349).

Fra NMBU deltar forskere fra Faggruppe for mattrygghet og Faggruppe for bakteriologi og mykologi ved Veterinærhøgskolen, og fra Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap.


Publisert - Oppdatert

Del på