Kloakken kan fortelle om koronasmitten går opp

Koronaviruset skilles ut gjennom avføring. Derfor kan analyser av avløpsvann gi svar på om smitten er på vei opp eller ned i et område. I flere land har man utarbeidet et screening-system som sporer utbredelsen av både koronaviruset og andre virus ved å analysere kloakken. Et slikt system har vi ikke i Norge, men forskere ved NMBU Veterinærhøgskolen og NIVA (Norsk institutt for vannforskning) ønsker nå å etablere dette.

Tidlig varslingssystem
Førsteamanuensis Mette Myrmel, ved Faggruppe for virologi ved Veterinærhøgskolen, leder et innledende forskningsprosjekt der de analyserer kloakkprøver fra renseanlegg i Bergen, Trondheim, Tromsø, Oslo og Slemmestad. En PCR-metode tilsvarende den de bruker for å påvise koronaviruset, er tidligere brukt for å påvise norovirus, rotavirus og hepatitt A-virus i avløpsvann.

På sikt er målet at analyser av avløpsvannet skal kunne brukes som et system for overvåkning og tidlig varsling.

– Vi har muligheten til å påvise virus i avløpsvannet før det er påvist hos mennesker fordi kun en liten andel av de som skiller ut viruset fanges opp av testsystemet for individer. Svarene fra avløpsvannet kan gi en tidlig beskjed om at viruset finnes i befolkningen.

Analyser av avløpsvann kan brukes som et tidlig varslingssystem fordi virus kan påvises i avløpsvannet før det er påvist hos mennesker.

Foto
Arve Heistad

Mangler finansiering
Aftenposten skrev i begynnelsen av januar om prosjektet og hva det kan ha å si for framtidig sporing av virus i befolkningen. Det som ikke kommer frem i artikkelen, er hvor avhengig forskningen er av finansiering. Analysering av avløpsvann er et verktøy som kan bruke for å være i forkant og i sanntid av virusspredningen. Enn så lenge ligger Myrmel og kollegene på etterskudd.

NMBU og NIVA søkte om finansiering av prosjektet hos Norges forskningsråd i mars, men søknaden ble avslått. Det forsinker og vanskeliggjør arbeidet.

Ligger på etterskudd
Analyseringen av alle prøvene som er samlet inn fra mars, må derfor internfinansieres hos NIVA og NMBU. Det betyr at det går sakte.

– Uten finansiering må vi gjøre dette ved siden av alt annet dag til dag-arbeid. Og vi, som de fleste på NMBU, har mer enn nok å gjøre, så vi har for lite tid til å gjøre dette så effektivt som vi ønsker.

Det største problemet med manglende finansiering og tid, er at forskerne mister muligheten til å analysere prøvene etter hvert som de kommer inn.

– Vi har samlet inn prøver, men kan bare analysere dem når vi får tid innimellom alt annet som må gjøres. Derfor ligger vi alltid på etterskudd. Vi får ikke utnyttet muligheten som ligger her til å undersøke i «real time». Vi får ikke sagt noe om utviklingen i enkelte områder her og nå; om det er en oppadgående eller nedadgående trend i antall smittede i spesifikke regioner.

På sikt er målet med prosjektet å etablere et system som kan fange opp, ikke bare koronaviruset, men også andre virus og antibiotikaresistente bakterier

Foto
Shutterstock

Kan slå i bordet med at det fungerer
Dataene Myrmel og kollegene har samlet inn, kan derfor bare brukes til sammenligning med kliniske tester og antall positive personer i et område på et tidligere tidspunkt. Hvis de ser at avløpsprøvene viser den samme utviklingen som de kliniske prøvene, vet de at dette er en analysemetode som fungerer.

– Det arbeidet vi gjør nå, viser at de metodene vi bruker, er gode nok. Da søknaden vår ble avslått i fjor vår, var det blant annet fordi en av de som evaluerte søknaden rett og slett ikke hadde tro på konseptet og ikke trodde det var mulig å bruke disse dataene. Nå kan vi slå i bordet med at vi vet at vi har en metode som en sensitiv og god til å plukke opp viruset. og derfor legger dette arbeidet grunnlaget for å argumentere for at vi burde iverksette et screening-system for avløpsvann også i Norge.

Målet er å etablere et system som kan fange opp, ikke bare koronaviruset, men også andre virus og antibiotikaresistente bakterier. Hun trekker fram Nederland som et eksempel til etterfølgelse.

– Nederland har et storstilt analyseapparat og dekker hele populasjonen på ca. 17 millioner mennesker. De analyserer ikke bare vann fra store avløpsanlegg, men også fra skoler og pleiehjem, for eksempel. Da kan de umiddelbart få svar på hvordan det ligger an med smitten.

Bedre rustet ved en ny pandemi
Veterinærhøgskolen er nå med på en søknad NIVA sendte inn i høst, som dreier seg om infrastrukturen for et slikt screening-system. Det omhandler alt fra hvordan man skal få på plass prøvetaking over hele landet og behandling av prøver og data, til et system for videreformidling av resultater til myndigheter og en protokoll for hvordan myndigheten skal kunne bruke dataene. I tillegg har Folkehelseinstituttet tatt initiativet til en felles søknad om uttesting av, i første omgang, en miniversjon av screening-systemet.

Myrmel håper de vil få finansiering av prosjektene denne gangen, og peker på at systematiske analyser av avløpsvann kan gjøre Norge bedre rustet ved en eventuell ny pandemi.

– Hvis vi bruker koronapandemien som eksempel, så visste vi at det var et utbrudd i Kina. Etter hvert så vi at det kom til Europa, der det traff Østerrike og Italia. Da ventet vi jo bare på at det skulle komme til Norge. I en slik situasjon kunne man for eksempel ha begynt å analysere avløpsvann på Gardermoen. Det kunne ha varslet oss om at viruset var kommet til landet, og gjort det mulig å iverksette tidlige tiltak.

Published 28. januar 2021 - 13:22 - Updated 28. januar 2021 - 13:22