Bevilgninger til prosjekter om antibiotikaresistens og lakselus

Av Kristine Welde Tranås

Professorene Yngvild Wasteson, ved Faggruppe for Mattrygghet, og Tor Einar Horsberg, ved Faggruppe for farmakologi, er prosjektledere for hvert sitt forskningsprosjekt som har fått bevilgning fra Forskningsrådet som Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv.

Forskningsrådet skriver på sine nettsider at formålet med slike samarbeidsprosjekt er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer.

Spredning av antibiotikaresistens
Yngvild Wasteson skal lede prosjektet “Antimicrobial Resistance in One Health Interfaces” hvor de skal studere antibiotikaresistens i miljøet blant annet ved å se på avløpsvann og slam/gjødsel som «hot spots» for spredning av resistensegenskaper.

– Vi skal se på spredningen av antibiotikaresistens mellom sykdomsfremkallende bakterier og tarmbakterier fra dyr og mennesker og miljøbakterier som hører til i jord og vann, fordi vi betrakter miljøet som en viktig skjæringsflate mellom dyr og mennesker, forteller hun.

Det er et stort og tverrfaglig prosjekt der Folkehelseinstituttet, NIBIO, Universitet i Tromsø, NIVA og selskapene Vestfjorden Avløpsselskap, Sustaintech og Blueshift, som utvikler avløpsteknologi med et mål om å redusere utslipp av resistens, er samarbeidspartnere.

– En viktig del av prosjektet er dessuten å se på muligheten for et overvåkningsprogram for antibiotikaresistens i miljøet. Slike overvåkningsprogram finnes allerede for dyr/mat og mennesker, men vi trenger også et program som omfatter den tredje pilaren som Én helse-tilnærmingen bygger på, nemlig miljøet, forklarer Wasteson.

Kloning og framstilling av cellestrukturer
Prosjektet Tor Einar Horsberg skal lede, heter “Physiology, pharmacology and immunology of ion-channels in Atlantic salmon and the salmon louse, Lepeophtheirus salmonis”, og skal bidra til kunnskap som kan være nyttig i kampen mot lakselusa.

– Lakselus er den mest tapsbringende parasitten i lakseoppdrett i sjøvann, og vi skal studere ionkanalene i lakselus, som er essensielle strukturer i alle celler i kroppen, forklarer Horsberg.

Prosjektet har flere trinn. I den første delen skal de klassifisere ionekanalene som finnes i laksen og lakselusa, ved hjelp av bioinformatiske metoder.

– I den andre delen av prosjektet skal vi velge ut noen av disse ionkanalene og klone de inn i froskeegg for å se om vi slik kan lage funksjonelle kanaler og om de lar seg påvirke av ulike legemidler og farmasøytiske substanser. Trinn tre i prosjektet er å prøve å renfremstille disse ionkanalene for å se om de har immunologiske egenskaper og dermed har potensial som vaksinekandidater, forklarer han.

Det farmasøytiske selskapet Pharmaq og sjømatselskapet Sinkaberg-Hansen er samarbeidspartnere.

– Pharmaq har nok for øyet at hvis dette lykkes, så har de muligheten til å utvikle et produkt som virker på noen av disse ionekanalene hos lakselusa, eller kanskje de kan bruke kunnskapen til vaksineutvikling.


Publisert - Oppdatert

Del på