Bevilgninger til prosjekter om antibiotikaresistens og lakselus

Forskningsrådet skriver på sine nettsider at formålet med slike samarbeidsprosjekt er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer.

Spredning av antibiotikaresistens
Yngvild Wasteson skal lede prosjektet “Antimicrobial Resistance in One Health Interfaces” hvor de skal studere antibiotikaresistens i miljøet blant annet ved å se på avløpsvann og slam/gjødsel som «hot spots» for spredning av resistensegenskaper.

– Vi skal se på spredningen av antibiotikaresistens mellom sykdomsfremkallende bakterier og tarmbakterier fra dyr og mennesker og miljøbakterier som hører til i jord og vann, fordi vi betrakter miljøet som en viktig skjæringsflate mellom dyr og mennesker, forteller hun.

Det er et stort og tverrfaglig prosjekt der Folkehelseinstituttet, NIBIO, Universitet i Tromsø, NIVA og selskapene Vestfjorden Avløpsselskap, Sustaintech og Blueshift, som utvikler avløpsteknologi med et mål om å redusere utslipp av resistens, er samarbeidspartnere.

– En viktig del av prosjektet er dessuten å se på muligheten for et overvåkningsprogram for antibiotikaresistens i miljøet. Slike overvåkningsprogram finnes allerede for dyr/mat og mennesker, men vi trenger også et program som omfatter den tredje pilaren som Én helse-tilnærmingen bygger på, nemlig miljøet, forklarer Wasteson.

Kloning og framstilling av cellestrukturer
Prosjektet Tor Einar Horsberg skal lede, heter “Physiology, pharmacology and immunology of ion-channels in Atlantic salmon and the salmon louse, Lepeophtheirus salmonis”, og skal bidra til kunnskap som kan være nyttig i kampen mot lakselusa.

– Lakselus er den mest tapsbringende parasitten i lakseoppdrett i sjøvann, og vi skal studere ionkanalene i lakselus, som er essensielle strukturer i alle celler i kroppen, forklarer Horsberg.

Prosjektet har flere trinn. I den første delen skal de klassifisere ionekanalene som finnes i laksen og lakselusa, ved hjelp av bioinformatiske metoder.

– I den andre delen av prosjektet skal vi velge ut noen av disse ionkanalene og klone de inn i froskeegg for å se om vi slik kan lage funksjonelle kanaler og om de lar seg påvirke av ulike legemidler og farmasøytiske substanser. Trinn tre i prosjektet er å prøve å renfremstille disse ionkanalene for å se om de har immunologiske egenskaper og dermed har potensial som vaksinekandidater, forklarer han.

Det farmasøytiske selskapet Pharmaq og sjømatselskapet Sinkaberg-Hansen er samarbeidspartnere.

– Pharmaq har nok for øyet at hvis dette lykkes, så har de muligheten til å utvikle et produkt som virker på noen av disse ionekanalene hos lakselusa, eller kanskje de kan bruke kunnskapen til vaksineutvikling.

Published 15. desember 2020 - 14:45 - Updated 15. desember 2020 - 14:45