Forsøksfisken sebrafisk har parasitter på hjernen

Av Kristine Welde Tranås

Sebrafisk som er utsatt for mijøpåvirkninger har ettervirkninger i generasjoner etterpå, viser doktorgradsavhandling.
Sebrafisk som er utsatt for mijøpåvirkninger har ettervirkninger i generasjoner etterpå, viser doktorgradsavhandling.Foto: Shutterstock

Det kan ha alvorlige konsekvenser for hjerneforskning og utvikling av medisiner for mennesker.

Mange som har fisk hjemme i akvarium, kjenner til sebrafisken. Det er en liten stripete stimfisk som lett yngler, noen ganger slåss og er morsom å se på. Det ikke så mange vet, er at de aller fleste sebrafiskene som du kjøper i dyrebutikken, har hjernen full av parasitter.

Det visste heller ikke de første forskerne som kjøpte slike sebrafisk og tok dem med inn i forskningsfasiliteter rundt omkring i verden på 60-tallet. Siden den gang har sebrafisken blitt en av våre viktigste og mest brukte forsøksdyr. Den brukes blant annet som modell i hjerneforskning og til uttesting av medisiner for mennesker.

– Problemet er at disse forsøksfiskene også har hjernen full av parasitter, sier doktorgradsstipendiat ved NMBU Veterinærhøgskolen, Helene Midttun.

Vet ikke om fiskene er syke
Hun forteller at rundt halvparten av alle laboratorier i verden som bruker sebrafisk som forsøksdyr, er plaget av hjerneparasitten Pseudoloma neurophilia. Neuro betyr nerver, og philia betyr elsker, og parasitten har fått dette navnet siden den elsker å ta bolig i andre dyrs nerveceller i hjernen.

– Det som er spesielt med denne parasitten er at den ikke gjør fisken synlig syk. Forskere vet derfor som regel ikke om forsøksfiskene de jobber med, har denne parasitten, forklarer Midttun.

Ingen vet med sikkerhet hvor parasitten kommer fra. Det er ennå ikke bekreftet at den er funnet i ville sebrafisk. Det tyder på at den kommer fra akvariefisk, men fra hva slags fisk, vet vi ikke.

Doktorgradsstipendiat Helene Midttun mener forskningsfasiliteter må bli bedre på å teste fiskene for diverse sykdommer slik som hjerneparasitten Pseudoloma neurophilia.
Doktorgradsstipendiat Helene Midttun mener forskningsfasiliteter må bli bedre på å teste fiskene for diverse sykdommer slik som hjerneparasitten Pseudoloma neurophilia. Foto: NMBU

Viktig for vår helse
Nettopp fordi parasitten tar bolig i hjernen, organet som kontrollerer det meste fisken gjør, kan den påvirke både hvordan fisken oppfører seg og hvordan kroppen deres fungerer.

– Likevel har vi til nå visst så og si ingenting om hvordan denne vanlige infeksjonen påvirker sebrafisken og i hvilken grad den kan utgjøre et problem for forskning på denne arten. Siden sebrafisk har blitt viktig i forskning som angår menneskers helse, er det veldig viktig å finne ut av dette, sier Midttun.

Fisken blir slapp
Midttun og hennes kolleger har derfor gjennomført en omfattende studie på nettopp hvordan hjerneparasitten påvirker sebrafiskens atferd. De kjøpte sebrafisk fra et laboratorium i USA som har spesialisert seg på fisk uten parasitter, og så avlet de fram mange friske fisker. Så infiserte de halvparten av fisken med parasitten, slik at de fikk en gruppe med friske og en gruppe med syke fisk.

– Vi fant ut at parasitten har en veldig tydelig effekt på fiskens aktivitetsnivå. Vi så at infisert fisk beveger seg mye mindre. De blir rett og slett litt slappere. I tillegg viser de også tegn på angst, sier Midttun.

Kan gi feil resultater
Midttun forklarer at resultatene fra studien betyr at dersom man bruker infiserte fisk som forsøksdyr, og ikke vet at de er syke, kan man bli grundig lurt av resultatene.

– Vi kan egentlig bare forestille oss hva som kan gå galt, men man kan i verste fall få helt feil resultater. Et eksempel er ved studier av hvordan fisken reagerer på en ny infeksjon. Hvis fisken allerede er syk fordi den har denne parasitten, vil du kanskje få en helt annen reaksjon enn hvis den hadde vært helt frisk. Feil resultater i slike forsøk kan være kritisk for eksempel ved medisinutvikling, sier Midttun.

Må bli bedre på å teste fiskene
Midttun forteller at det er først de siste årene det har blitt oppmerksomhet rundt hvor viktig det er å ha helt friske forsøksdyr. Fortsatt finnes fasiliteter som ikke tester fiskene ordentlige for ulike bakterier og parasitter. Hun slår fast at resultatene fra denne studien tydelig viser behovet for å eliminere denne parasitten fra forskningsfasiliteter verden over.

– Man må i det minste kontrollere og diagnostisere forsøksfisken. Laboratorier og forskningsfasiliteter må bli bedre på å teste fiskene for diverse sykdommer slik som denne veldig utbredte parasitten. Det er den eneste måten vi kan unngå slike bivirkninger på forskningsresultatene, sier hun.

Helene L.E. Middtun forsvarte sin avhandling "Effects of the brain-infecting parasite Pseudoloma neurophilia in laboratory zebrafish (Danio rerio)" fredag 25. september 2020.

Fakta

Studien er publisert i open access-tidsskriftet Scientific Reports (https://rdcu.be/b4cih) og er finansiert av forskningsrådets program for banebrytende forskning, TOPPFORSK. (Prosjekt nr 250048/F20: Parasites and host behaviour: Co-evolution from genotype to phenotype)

Publisert - Oppdatert

Del på