En ny doktorgradsavhandling ved Veterinærhøgskolen viser hvordan man effektivt kan måle antistoffer hos laks. Funnene kan føre til mindre tap av fisk, økt fiskevelferd og bidra til en mer bærekraftig laksenæring.
Årlig dør eller avlives neste 50 millioner sjøsatt laks før slakt. En av årsakene til dette er virussykdommer. Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse og pankreassykdom er to av de viktigste sykdommene innen norsk lakseoppdrett, og de bidrar til store tap av fisk. Til tross for viktigheten av laks som produksjonsdyr, er kunnskapen om laksens immunsystem og beskyttende immunreaksjoner mangelfull.
- Problemet er at det meste av det vi antar om laksens immunsystem er basert på pattedyr-forskning, sier Lena Hammerlund Teige.
Studerer antistoffproduksjon
Hun har skrevet en doktorgradsavhandling ved Veterinærhøgskolen for å bidra til mer kunnskap om laksens immunforsvar.
- Jeg har studert immunreaksjoner hos laks ved disse to virusinfeksjonene ved å se etter laksens antistoffproduksjon, forteller hun.
Antistoffer er proteiner i immunsystemet som gjenkjenner og mobiliserer mot fremmedelementer som kommer inn i kroppen. Kroppen produserer nye antistoffer i møte med nye virus og bakterier. Når vi får en infeksjon, binder antistoffene til bakterien eller viruset sin overflate, slik at de ikke kan infisere celler i kroppen.
Lite testing av antistoffer hos laks
Hos mennesker og andre pattedyr måler man gjerne antistoffer for å avdekke infeksjoner og stille diagnoser. Men på fisk har det vært lite brukt.
- Fisk har en annen type antistoff enn pattedyr, og de binder svakere og mer uspesifikt. De er derfor vanskeligere å forstå og lese enn hos pattedyr, og det har gitt mange uklare og uspesifikke svar. Det har ført til at det har vært lite testing av antistoffer hos laks, forklarer Hammerlund Teige.
- Det som er nyttig med å måle antistoffer er at hvis du identifiserer et antistoff, så skjønner du hvilket virus eller bakterie fisken har vært utsatt for. Dessuten kan vi se, ikke bare hva fisken er infisert med her og nå, men også hva den har vært infisert med tidligere, altså om den noen gang har vært i kontakt med den aktuelle sykdommen, forklarer Hammerlund Teige.
Ny, effektiv metode
I sin studie har hun testet en ny metode for antistoffmåling hos laks.
- Denne målemetoden er basert på prinsipper fra metoder brukt på mennesker og andre pattedyr, men den har aldri vært prøvd ut på fisk før. Og resultatene viser at det fungerer godt på laks, sier hun.
Med denne nye metoden tester man mange mikroskopiske kuler som binder virusproteiner til seg, mot antistoffprøver fra laksen. Hvis prøvene fra laksen binder seg til kuler med virusprotein, er det en positiv prøve og man kan se hva slags antistoffer fisken har i seg.
En hundredel av en dråpe
Hammerlund Teige forteller at metoden hun har testet har mange fordeler sammenlignet med andre metoder som har blitt forsøkt på laks.
- Den er mer sensitiv og spesifikk enn andre metoder, og siden vi kan bruke kuler med proteiner fra ulike virus sammen, kan vi i teorien måle antistoffer mot opptil hundre forskjellige virus samtidig. I andre type tester, som ELISA-testen, kan man bare måle mot ett og ett virus om gangen, så dette er en langt mer effektiv metode, sier Hammerlund Teige.
- Dessuten trenger man bare en bitte liten prøve fra fisken, en hundredel av en dråpe er egentlig nok, for å gjennomføre testen. Dermed kan metoden brukes uten å avlive fisken, forklarer hun.
Raskere diagnostisering
Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse er forårsaket av viruset Piscine orthoreovirus (PRV), og pankreassykdom er forårsaket av Salmonid alphavirus (SAV). Antistoffproduksjon etter PRV-infeksjon er ikke undersøkt tidligere, og metoden for å måle antistoffer etter en SAV-infeksjon er svært tidkrevende.
- Det har vært etterlyst en enklere måte å måle antistoffer mot SAV på, og det har jeg nå funnet. Denne metoden er både bedre og raskere, sier Hammerlund Teige.
Ved hjelp av den nye metoden har hun påvist antistoffer mot både PRV og SAV hos infiserte fisk. Hun mener den nye metoden kan bidra til enklere og raskere diagnostiseringer hos laks samt til uttesting og utvikling av vaksiner.
- Denne metoden kan bidra til en bedre overvåkning og kontroll av virussykdommer. Det kan være et svært nyttig verktøy både i forskning og for diagnostikk og sykdomsovervåkning i lakseoppdrett. Med raskere diagnose kan man minske tap av fisk, øke fiskevelferden og bidra til en mer bærekraftig laksenæring, sier Hammerlund Teige.