To Toppforsk-prosjekter til NMBU

Toxoplasma
ToxoplasmaFoto: Shutterstock

Hvordan påvirker parasitter nervesystemet til folk og dyr? Og hvordan former den grønne økonomien styringsmodeller og utvikling i Sør? 

Dette er noen av spørsmålene som FRIPRIO Toppforsk-midler skal bidra til å finne svar på.Forskningsrådet og forskningsinstitusjonene gir til sammen én milliard kroner til 46 prosjekter i FRIPRO Toppforsk. Hvert prosjekt får mellom 15 og 25 millioner kroner over fire til fem år. FRIPRO Toppforsk er et spleiselag mellom universitetene eller andre forskningsinstitusjoner og Kunnskapsdepartementets midler via Forskningsrådet. Årets fellesløft er det tredje spleiselaget i Fri prosjektstøtte.

Mer kunnskap om relasjonen parasitter-vert

Forskningsprosjektet "Parasites and host behaviour: Co-evolution from genotype to phenotype", skal se på hvordan parasitter påvirker vertsdyrenes atferd.Mange parasitter overføres mellom ulike vertsdyr ved at infiserte dyr fanges og spises av rovdyr, som fungerer som parasittens sluttvert.

- Etter hvert har vi blitt klar over at parasitten ikke bare haiker passivt og snylter på sine mellomverter, de påvirker også i mange tilfelle dyrenes atferd slik at de blir mer uforsiktige og dermed lettere å fange. Dette øker sannsynligheten for at parasitten får fullført sin livssyklus, forklarer NMBU-forsker i mattrygghet og infersjonsbiologi Øyvind Øverli, som skal lede forskningsprosjektet. 

Den encellede parasitten Toxoplasma, som har sitt sluttstadie i kattedyr og spres med avføring fra katt, er et mye omtalt eksempel. Mus som smittes av denne mister helt sin fryktrespons og blir i stedet faktisk tiltrukket av lukten av katter. Mennesker kan også få den i seg, og blir da for eksempel mer uforsiktige i trafikken og mindre skeptiske til fremmede ifølge rapporter. Det fins også mange eksempler i andre dyrearter, for eksempel parasittert fisk som beveger seg nær vannoverflaten for så bli spist av fugl.

Parasitter som hermer vertens gener

-  I Toppforsk-prosjektet som nå startes opp, vil vi se på hvordan det er mulig at parasitter utvikler evnen til å påvirke nervesystemet til høyerestående dyr som står langt fra parasittene i utviklingsrekka. Prosjektet tar utgangspunkt i at parasitter ofte hermer gener som skal hindre at vertens immunsystem aktiveres. Det ser altså ut til at denne evnen også gjelder gener som påvirker nervesystemet. Dette har både grunnforskningsmessig betydning for å forstå evolusjonen av det tette forholdet mellom parasitt og vert, og praktisk betydning for å forstå utviklingen av en rekke sykdommer. Toxoplasma er for eksempel knyttet til schizofreni hos mennesker, sier Øverli.

Ny kunnskap om parasitter og sykdom

Han er svært glad for tildelingen og håper å kunne få etablert en forskergruppe som kan være ledende også internasjonalt.

- Det er gledelig å oppnå den anerkjennelsen en slik prestisjetung tildeling gir, både fra Forskningsrådet og fra NMBU. Forskningsrådet har evaluert prosjektet sammen med internasjonale eksperter, mens NMBU også er inne og støtter prosjektet finansielt. Hensikten med disse prosjektene er muligheten til å etablere en internasjonalt ledende forskergruppe. En slik mulighet giper enhver forsker med glede. Fremforalt har jeg tro på at prosjektet vil bringe ny grunnleggende viten om hvordan parasitter og infeksjonssykdommer styrer nervesystemets funksjon og livsløpet til dyr og mennesker. Dette er faktorer som potensielt kan forklare mye av det naturvitenskapen sliter med å takle i dag, som for eksempel en del psykiske lidelser. Samfunnet betror oss med store midler. Det blir spennende og utfordrende å bygge opp denne, sier Øverli.

 Det grønne skiftet i Sør

- Det er hyggelig å få en slik anerkjennelse. Rent økonomisk innebærer det også gode inntekter til Noragric. I tillegg betyr det at jeg kan konsentrere meg om forskning noen år uten å måtte tenke på nye søknader, sier NMBU-professor Tor Arve Benjaminsen.

Han skal lede forskningsprosjektet "Greenmentality: A Political   Ecology of the Green Economy in the Global South". Ved hjelp av en rekke casestudier i Øst-Afrika og India skal prosjektet på hvilke typer av styring den grønne økonomien leder til i det globale sør. Hvordan påvirker den grønne økonomien det rurale produksjonssystemet, og hvordan svarer den rurale befolkningen på den grønne økonomiens utvikling?

Fakta

Fakta om FRIPRIO

I 2012 gikk universitetene og Forskningsrådet sammen om et fellesløft på 600 millioner kroner til FRIPRO.

I 2014 kom det andre fellesløftet på 300 millioner til unge forskertalenter.

I  år er sterke forskningsmiljøer prioritert. Fellesløftene har bidratt til å øke innvilgelsesprosenten i FRIPRO betydelig.

Samarbeidet har gjort det mulig å finansiere mange svært støtteverdige prosjekter, som ellers ville blitt avslått på grunn av trange økonomiske rammer.

Publisert - Oppdatert

Del på