Trengs mer kunnskap om bakterieresistens i mat

Norske husdyr og norskprodusert mat spiller generelt en ubetydelig rolle for spredning av antibiotikaresistente bakterier til befolkningen. Unntaket er fjørfekjøtt og levende gris og fjørfe.
Norske husdyr og norskprodusert mat spiller generelt en ubetydelig rolle for spredning av antibiotikaresistente bakterier til befolkningen. Unntaket er fjørfekjøtt og levende gris og fjørfe.Foto: Shutterstock, Madhources

Generelt spiller norske husdyr og norskprodusert en ubetydelig rolle for spredning av antibiotikaresistente bakterier til befolkningen. Fjørfekjøtt, levende gris og fjørfe er unntakene.

 Selv om sannsynligheten for eksponering er lav, fastslår Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) at det trengs mer kunnskap for å si noe om hvor stor sannsynligheten er.

På oppdrag fra Mattilsynet har VKM vurdert sannsynligheten for at mennesker eksponeres for resistente bakterier fra husdyr, mat og drikkevann. Komiteen har konsentrert seg om bakterier som er resistente overfor de antibiotika som er viktige for behandling av infeksjonssykdommer. VKM har kategorisert sannsynligheten som neglisjerbar eller ikke-neglisjerbar. Mangel på forskning og data har gjort at det ikke var mulig å gjøre en mer nyansert vurdering. VKM konkluderer med:

- at sannsynligheten for at antibiotika resistente bakterier overføres fra storfe, melk, melkeprodukter, fisk, sjømat og drikkevann til mennesker er neglisjerbar.

- at sannsynligheten for overføring av meticillinresistente Staphylococcus aureus-bakterier (LA-MRSA) fra levende griser som er bærere av disse bakteriene til mennesker er ikke-neglisjerbar, mens sannsynligheten er neglisjerbar for svinekjøtt.

- at sannsynligheten for overføring av tarmbakteriene ESBL/AmpC-produserende Enterobacteriaceae, kinolonresistente E. coli og resistensgener fra fjørfe og fjørfeprodukter til mennesker regnes som ikke-neglisjerbar.

Obs-varsel for fjørfe og gris

NMBU-professor Yngvild Wasteson leder VKMs Faggruppe for hygiene og smittestoffer som er ansvarlig for rapportene om matkjedene og om kjæledyr.

- Det er i dag en ubetydelig sannsynlighet for at forbrukere eksponeres for bakterier fra norske husdyr og norskprodusert mat som er resistente overfor viktige antibiotika. Unntaket er fjørfekjøtt og levende gris og fjørfe. Her er sannsynligheten ikke-neglisjerbar, men uten at vi med dagens kunnskap kan angi størrelsen mer presist, sier Wasteson.

Antibiotikaresistens hos bakterier er et økende problem globalt og det er bekymring for at vi i fremtiden ikke vil ha effektive antibiotika i kampen mot alvorlige infeksjoner hos mennesker og dyr.

Årsaken til at problemet er mindre i Norge enn de fleste andre land er at vi generelt har en god dyrehelse og at det er en restriktiv holdning til bruk av antibiotika til behandling av husdyr. Dette gjør at man finner en lav forekomst av antibiotika resistente bakterier i de fleste matproduserende dyr i Norge.

- Foredling og varmebehandling av mat vil ofte bidra til å redusere forekomsten av bakterier i maten. Dermed blir også sannsynligheten for at levende resistente bakterier overføres fra mat til mennesker mindre, sier Wasteson.

Wasteson understreker at VKM ikke har vurdert konsekvensene av at resistente bakterier som finnes hos dyr og i mat etablerer seg i menneskenes egen bakterieflora.

Usikre framtidsvurderinger

Rapporten til VKM gir ifølge Wasteson et bilde på hvordan situasjonen er i dag, men det er mange usikkerheter knyttet til denne vurderingen, fordi det trengs mer kunnskap om antibiotikaresisens.

- Situasjonen kan også raskt endre seg fordi bakterier er svært tilpasningsdyktige organismer. Bakteriene vil hele tiden respondere på menneskenes bruk av antibiotika ved å utvikle resistens, og jo mer antibiotika vi bruker jo mer resistente blir bakteriene. De deler også ut resistensegenskaper til hverandre, og derfor kan nye resistensformer spre seg effektivt, sier Wasteson.

Kjæledyr – en mulig risikofaktor

VKM har også vurdert sannsynligheten for overføring av antibiotikaresistens mellom hund og katt og mennesker. Forbruket av antibiotika til behandling av kjæledyr i Norge har økt med 19 prosent i perioden 1995 til 2014.

- Det er dokumentert at hudbakteriene S. aureus og S. pseudintermedius og tarmbakteriene Enterobacteriaceae spp. kan overføre antibiotikaresistens direkte mellom dyr og mennesker. Det er imidlertid ikke godt nok kunnskapsgrunnlag til å tallfeste hvor stor sannsynligheten for overføring virkelig er. Vi kan heller ikke med sikkerhet si noe om hvilke av alle de bakteriene vi vet om som er de mest effektive bidragsyterne til å overføre resistens mellom kjæledyr og mennesker, sier Wasteson.

Behandling av kjæledyr og mennesker med antibiotika, fôring med rått kjøtt, reiser til land med mer antibiotikaresistens og tett kontakt mellom dyr og mennesker er ifølge VKM faktorer som øker sannsynligheten for at antibiotikaresistens overføres mellom kjæledyr og mennesker.

- Det å ha kjæledyr har svært mange positive sider i seg selv. Det er likevel viktig å være bevisst på faktorer som kan øke sannsynligheten for overføring av antibiotikaresistens mellom dyr og mennesker, sier Wasteson.

Følg hygieneråd for kyllingkjøtt

I en tredje rapport har VKM vurdert risikoen for å utvikle antimikrobiell resistens ved bruk av koksidiostatika (narasin) i fjørfefôr. Konklusjonen er at det er svært lite sannsynlig at mennesker får i seg narasin-resistente bakterier ved å spise kyllingkjøtt, hvis kjøttet er gjennomstekt. Dersom man ikke følger rådene om god kjøkkenhygiene ved håndtering av rått kyllingkjøtt, er det mulig til sannsynlig at man får i seg koksidiostatika-resistente bakterier. Dersom man følger hygienerådene, vil sannsynligheten bli mindre. Også her er det imidlertid behov for mer kunnskap.

- Det finnes lite forskning på om bakterier som er resistente mot koksidiostatika vil slå seg ned hos mennesker. Videre vet vi ikke hvor sannsynlig det er at resistensgener fra fjørfebakterier blir overført verken til menneskers naturlige bakterieflora eller til bakterier som kan gi sykdom. Hvis bakterier i menneskers normalflora blir utsatt for kosidiostatika er det tenkelig at de kan bli resistente. Vi vet imidlertid ikke hvor mye koksidiostatika som skal til for at bakteriene skal bli resistente, sier Live Lingaas Nesse ved Veterinærinstituttet, som har ledet arbeidsgruppen for narasin og resistens.

Vil du vite mer? Les blogginnlegg på Tryggmatbloggen.com om antibiotikaresistens. Her finner du også oversiktlige infografikker >

Fakta

Fakta om antibiotikaresistens:

Bakterier som tåler brukerkonsentrasjoner av antibiotika regnes som resistente. Noen bakterier er naturlig motstandsdyktige overfor enkelte antibiotika. Slik iboende resistens skyldes altså ikke bruk av antibiotika.

Når bakterier som normalt ikke er resistente tilegner seg resistensegenskaper ved at de enten endrer sitt eget arvemateriale eller plukker opp nytt arvemateriale fra andre bakterier kan man oppleve at en antibiotikabehandling som normalt ville ha kurert denne type infeksjon ikke virker.

Antibiotikaresistens regnes som en av de største utfordringene i helsevesenet i det 21. århundret.

Publisert - Oppdatert

Del på