26 millioner til forskning på hvordan lys og temperatur påvirker laksens helse

Forskningsprosjektet skal følge og overvåke oppdrettslaksen gjennom hele livsløpet, fra settefiskanleggene, under overgangen til sjøvann og fram til slakt. Forskerne skal undersøke hvordan miljøfaktorene lys, temperatur og ionesammensetning i vannet påvirker laksens evne til å tilpasse seg et liv i sjøen.

– Prosjektet er unikt på flere områder. Først og fremst har vi nå dannet et grunnlag for en interdisiplinær tilnærming. I prosjektet kombinerer vi fagfelter som fysiologi, immunologi og epidemiologi. Denne tilnærmingen er helt avgjørende for å forstå de komplekse forandringene som skjer hos laksen under smoltifiseringen og videre vekst i sjø, helt frem til slakt. Vi skal også overvåke laksen helsetilstand i hele livsløpet, sier prosjektleder førsteamanuensis Marit Stormoen ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Høy dødelighet
Stormoen forklarer at det benyttes mange ulike strategier for sjøvannstilpasning av smolt i kommersielle settefiskanlegg i Norge, uten at effekten av disse er vurdert opp mot laksens fysiologi, helse, velferd og prestasjon i sjø.

– Oppdrettslaks har dessverre fortsatt høy dødelighet gjennom hele livsløpet. Vi ser blant annet at det er stor variasjon mellom anlegg og merder både når det gjelder antall døde fisk og årsakene til dødelighet. Her ser vi at et av de meste kritiske tidspunktene i laksens liv er overgangen fra ferskvann til sjø.

 Vil gi konkrete anbefalinger
I dag har settefiskanleggene, som produsere smolt til sjøanleggene, mange ulike praksiser, for eksempel når det kommer til lysstyring, temperatur og ionesammensetning i vannet.

–  Lys, temperatur og salttilsetninger brukes svært ulikt mellom oppdretterne for å optimalisere vekst og utvikling. Blant annet brukes det kontinuerlig lys og jevn høy vanntemperatur. På denne måten får ikke fisken den naturlige mørkeperioden eller temperaturforandringen, slik villaksen opplever ute i naturen gjennom en vinter. Dette gjøres for at fisken skal vokse så fort som mulig, forklarer Stormoen og fortsetter:

– Vi vil skaffe nok kunnskap til at vi kan gi oppdrettere konkrete anbefalinger om lysstyring, temperaturer og tilsetning av ioner i sjøvannet, slik at de kan produsere en sterk smolt som håndterer livet i sjøen.

I tillegg skal forskerne vurdere hvilken betydning fiskens gjellehelse, hjertehelse og nefrokalsinose (nyreforkalkning) i settefiskfasen har for hvordan fisken presterer i sjøfasen.

Prosjektet har blitt tildelt hele 26 millioner kroner fra FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) og er et samarbeid mellom NMBU Veterinærhøgskolen, fiskehelsefirmaet Aqua Kompetanse AS og analyse- og legemiddelfirmaet Pharmaq Analytiq, med flere oppdrettere som næringspartnere: MOWI ASA, SinkabergHansen AS, AS Sævareid Fiskeanlegg, NRS, Lerøy Aurora og Lerøy Vest.

Bedre dyrevelferd og lønnsomhet
I tillegg til å følge 31 fiskegrupper fra seks ulike oppdrettsfirma, skal forskerne teste de samme faktorene under kontrollerte forhold i forsøksdyr-akvariet på NMBU.

– Ute i felt er det fisk som er i ordinær produksjon med stor variasjon i forholdene. Der kan vi ikke kontrollere noe, vi kan bare observere fisken. For å kunne teste en og en faktor og se for eksempel hvilken effekt en bestemt temperatur har, må vi jobbe i lab. Og så må vi se om vi kan finne igjen de samme resultatene i feltmaterialet, sier Stormoen.  

– Vi ønsker å finne ut av hvordan disse ulike faktorene påvirker fiskens helse og velferd, slik at vi kan anbefale en beste praksis for oppdrettere. Det vil både bedre dyrevelferden og gi økt lønnsomhet for næringen.

Relatert innhold
Millioner til prosjekt for å redusere dødeligheten i laksenæringa

Millioner til prosjekt for å redusere dødeligheten i laksenæringa

NMBU Veterinærhøgskolens prosjekt for å få ned dødeligheten i oppdrettsanlegg er ett av fem prosjekter som har fått støtte gjennom Forskningsrådets tildelinger til forskning og innovasjon som skal bidra til bærekraftig havbruk.

Nye forskningsmidler til torskeoppdrett

Nye forskningsmidler til torskeoppdrett

Nytt forskningsprosjekt skal utvikle nye fôringsstrategier for torsk, som tar hensyn til fiskens artsspesifikke egenskaper og behov. Det skal bidra til bedre fiskehelse og mer bærekraftig torskeoppdrett.

Published 31. august 2022 - 13:52 - Updated 31. august 2022 - 13:58