I det tverrfaglige emnet Vannkvalitet og fiskehelse undervises studenter fra Veterinærhøgskolen og BIOVIT sammen, og underviserne kommer fra Veterinærhøgskolen, MINA og REALTEK. Det er første gang Veterinærhøgskolen tilbyr et emne for studenter ved andre fakulteter ved NMBU.
De siste fire årene har veterinærstudentene som velger akvamedisin som såkalt differensiering, fått undervisning i vannkvalitet og fiskehelse. Kurset har vært et samarbeid mellom Veterinærhøgskolen og Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA).
– Vannkvalitet er helt sentralt for fiskens helse. Lever fisken i dårlig vann, blir den syk. Derfor er det flere enn bare veterinærstudenter som bør kunne noe om dette, sier universitetslektor Håkon Torsvik ved Faggruppe for akvamedisin ved Veterinærhøgskolen.
Tverrfaglig kompetanse på NMBU
Han forteller at de gjennom arbeidet med kurset fort så at det var betydelig kompetanse på dette området på NMBU.
– MINA har undervist i vannkvalitet på ulike fakultet gjennom flere år, og når vi satte opp dette kurset på Veterinærhøgskolen, stilte MINA raskt spørsmål om det ville være mulig å tilby dette kurset for studenter på andre fakultet også. Så for å effektivisere og dra nytte av den tverrfaglige kompetansen på NMBU, ville vi slå oss sammen og undervise studenter fra forskjellige fakultet samtidig, sier Torsvik.
Ved andre forsøk fikk han og professor Øystein Evensen, sammen med MINA og REALTEK, tilslag på NMBUs interne Såkornmidler til «Tverrfaglighet for bærekraft», hvor et av målene var å utvikle et undervisningstilbud for et kurs på Veterinærhøgskolen hvor også studenter fra andre NMBU-fakulteter kunne delta i felleskap
Hermetisk lukket for andre studenter
I februar var for første gang veterinærstudenter og masterstudenter i akvakultur fra Fakultet for biovitenskap (BIOVIT) samlet til undervisning i emnet Vannkvalitet og fiskehelse.
Emnet fokuserer på bærekraft og interaksjon mellom biologi, teknologi og miljø, med hovedvekt på resirkuleringsanlegg.
– Det er første gangen vi inviterer studenter fra andre fakultet til undervisning hos oss på Veterinærhøgskolen, og det synes jeg er stort. Og dette tverrfaglige samarbeidet er et viktig ledd i det å flette Veterinærhøgskolen sammen med resten av NMBU etter samlokaliseringen, sier Torsvik.
Invitasjonen kom i gang etter at han og Hans-Christian Teien fra MINA lenge hadde diskutert hvordan de praktisk skulle gjøre dette.
– Profesjonsutdanningen vår er jo så å si hermetisk lukket for andre studenter enn våre egne. Ingen andre kan få studiepoeng her, men nå løser vi det ved at studiepoeng og godkjenninger for deltagelse for eksterne studenter håndteres av MINA, forklarer han.
Må forstå helheten
Underviserne kommer fra Veterinærhøgskolen, MINA og Fakultet for realfag og teknologi (REALTEK), i tillegg til eksterne krefter fra Veterinærinstituttet, bioteknologiselskapet PatoGen og PureSalmon Kaldnes, som leverer teknologi for avanserte resirkuleringsanlegg.
Fiskefysiolog og professor emeritus i økotoksikologi Bjørn Olav Rosseland fra MINA underviste i emnet også da det kun ble holdt for veterinærstudenter.
– Vi har ikke hatt et tilsvarende opplegg for studentene som studerer akvakultur. Og det er viktig at studenter som for eksempel skal ut i arbeidslivet som driftsledere i akvanæringen og jobbe tett med veterinærer, får tilgang på denne kunnskapen og kompetansen, forklarer Rosseland.
Han påpeker at man trenger en forståelse av helhetsbildet når man jobber med fiskehelse.
– Veterinærer og akvastudenten er nødt til kunne det samme når det gjelder vannkvalitet. En veterinær finner bakterier, virus og sår, men hvorfor har det oppstått? Kanskje har det kommet inn vann fra et nedbørsfelt eller kanskje har noen fôret for mye, slik at det er fôrpartikler i vannet. Du må vite noe om det miljøet fisken svømmer i.
Vil ha studenter fra flere fakulteter
– Vi håper dette kurset kan gjentas slik at vi etablerer og styrker studentnettverk og knytter de forskjellige faglige miljøene ved NMBU sammen, sier Torsvik.
Neste gang er det kanskje studenter fra flere fakulteter med.
– Jeg brenner for tverrfaglighet, og REALTEK-studenter har en naturlig plass her. Teknologene som lærer seg å lage akva-anlegg, trenger å lære litt om veterinærmedisin og vannkvaliteten, akkurat slik veterinærer burde forstå litt av teknologien og hvordan pumper, trykk og kar fungerer, sier Torsvik.
– Også studenter som studerer biokjemi og økotoksikologi ved MINA, ville hatt stor nytte av å ta dette emnet, mener Rosseland.
– Skal vi bli gode på resirkulering og landbasert produksjon i Norge, må både studenter og undervisere jobbe tverrfaglig. Dette er tredimensjonalt: Miljø, teknologi og biologi, sier Torsvik.
Flere samarbeidsprosjekt
Såkornmidlene fra NMBU har virkelig fått ballen til å rulle.
– Da vi fikk 300.000 av rektor Sjur Baardsen, kastet vi oss rundt og søkte på et prosjekt Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) lyste ut, sier Torsvik.
De fikk tilslag og fire millioner kroner til et etter- og videreutdanningskurs i vannkvalitet og fiskehelse for både akademikere og akvanæringen. Læringssenteret og Senter for etter og videreutdanning (SEVU), Veterinærhøgskolen, MINA og REALTEK er med, i tillegg til fagmiljøet ved NTNU og den private fiskehelsebedriften Åkerblå. Kurset skal dekke veterinær helse, biologi og teknolog på både fagskole-, bachelor,- og masternivå.
– I tillegg skal vi i gang med noe vi kaller Den digitale veterinæren. DIKU ønsker kurs i digitale plattformer, og vi skal jobbe med framtidas akvakulturlæring, maskinlæring, kunstig intelligens og digitale løsninger, sier Torsvik.