Dataspill skal gi veterinærstudenter mer pasient-trening

 John James Debenham jobbet som veterinær og underviser ved NMBU Veterinærhøgskolen. Han syntes ikke den kliniske undervisningen han greide å gi veterinærstudentene, var tilstrekkelig for å trene dem i å tenke som en veterinær. Derfor har han utviklet en digital løsning hvor studentene får øve seg på mange ulike pasienter og sykdommer.

– Jeg vil kvalitetssikre den kliniske undervisningen studentene får, og hjelpe dem med å gå inn i karrieren med mer selvtillit og kompetanse når det kommer til klinisk beslutningstaking. Det kan gjøres gjennom interaktiv undervisning basert på prinsippene fra dataspill, sier han.

Utfordringer med klinikkundervisning
Som en del av utdanningsløpet, får veterinærstudentene klinikkundervisning hvor de møter pasienter. Debenham forklarer at det er mange utfordringer med denne måten å undervise på.

– Det er nå studentene skal samle sammen all den teoretiske lærdommen og begynne å tenke som en veterinær. Akkurat det er det vanskelig å lære bort. I møte med en pasient kan vi undervisere stille kontrollspørsmål til studentene underveis, men vi kan ikke la dem styre behandlingen. Vi kan ikke la studenter som ikke er ferdig utdannet veterinærer, prøve og feile med ekte dyr. Derfor blir studentene i stor grad observatører mens veterinærer tar valgene, forklarer han.

En annen utfordring er at det er vanskelig å sikre at studentene får nok erfaring med ulike sykdommer hos de forskjellige artene.

– De får ikke trent på alt mulig. Når de har klinikkundervisning, er det tilfeldig hva slags pasienter som dukker opp de ukene de er der. Da er det mye de ikke får prøvd seg på.

Prinsipper fra spillindustrien
Disse erfaringene gjorde at han mente studentene hadde behov for mer trening i å ta avgjørelser som en veterinær.

– Jeg ville gi dem mer scenario-basert undervisning der de fikk prøve seg som veterinærer og ta full styring over behandlingen. Jeg ble nysgjerrig på om noen av de prinsippene som spillindustrien bruker, som gjør dataspill så morsomme og engasjerende, kunne brukes i veterinærundervisning også, forteller han.

Siden han fikk ideen, har han flyttet tilbake til hjemlandet Australia, men underviser fortsatt i eksotiske dyr ved Veterinærhøgskolen. I Australia har han de siste tre årene, sammen med et team av andre veterinærer og IT- spesialister, utviklet den digitale plattformen som har fått navnet eClinic.

Lærer av sine feil
I eClinic må studentene ta alle avgjørelser fra de henter pasienten på venteværelset, til dyret er ferdigbehandlet.

– Spillet gir oss muligheten til å undervise i ting som vi ikke kan lære bort i en forelesning. Vi forsøker å legge inn så mange faktorer fra virkeligheten som mulig, sier Debenham.

Spillet har et poengsystem som belønner studentene ut fra hvor mye tid de bruker, valgene de tar, prioriteringene de gjør, hvordan de svarer på kontrollspørsmål som de får underveis, og hvorvidt de holder seg innenfor budsjettet.

Debenham er opptatt av at spillet ikke er en erstatning for klinikkundervisning, men at det skal være et supplement og bidra til å kvalitetssikre undervisningen.

– Gjennom eClinic kan vi garantere at studentene får øvd seg på mange ulike scenarier. De får trent seg på klinisk resonering og på å ta ansvar for de valgene de tar. De får lov til å gjøre feil, og de lærer av de feilene de gjør.

Nært samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolen
Målet er at spillet skal kunne brukes av universiteter og studenter fra hele verden.

– Det skal bli en felles plattform hvor spesialister fra alle universitetene kan bidra med kasus, sier Debenham.

Royal Veterinary College i London og University of California, Davis har allerede meldt sin interesse og vil bruke spillet i sin undervisning, men først må spillet testes på studenter. Undervisere og veterinærstudenter ved NMBU vil være med i denne utprøvingen. NMBU ved Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) har mottatt støtte fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, som blant annet skal brukes til å evaluere læringsutbyttet til studentene.

–  NMBU er en samarbeidspartner som lager plattformen sammen med oss. Det var her jeg fikk ideen til spillet, og de har hele veien vist stor interesse for det. Veterinærhøgskolen hjelper oss med å forme plattformen, ansatte har sendt inn caser både innen smådyr, hest og produksjonsdyr, de lar studentene teste spillet, og studentene gir oss tilbakemeldinger, sier Debenham.

Trygt og realistisk
I høst har sisteårsstudentene på veterinærstudiet testet plattformen. Elise Tjørnsletten synes hun lærer mye av å bruke den.

– Jeg synes generelt det er for lite klinisk praksis i veterinærutdanningen. Vi lærer mye om sykdommer, men ikke nok om hvordan vi kommer fram til en diagnose, så dette er et veldig kjærkomment tilskudd. Plutselig fikk jeg lov til å bestemme hva slags blodprøver jeg ville ta, for eksempel. Det er veldig lærerikt, sier hun.

Hun synes eClinic gir en trygghet som hun ikke kan få i klinikkundervisningen.

– Her er det ikke så farlig om du gjør en feil. Det er lov og trygt å gjøre noe tabber, og det er ingen som henger over skuldra di.

Hun mener også det er bra at hver pasient i eClinic kommer med et budsjett som veterinæren må forholde seg til.

– Det gjør det også mer realistisk. Eiere kommer ofte inn med en oppfatning av hvor mye penger de vil bruke, og både blodprøver og andre tester koster penger. Det aspektet er ikke med i undervisningen til vanlig, så det synes jeg det er skikkelig flott at de har inkludert her.

Verdifullt supplement til klinikkundervisning
Tjørnsletten liker godt likhetene med dataspill.

– Du får poeng ut fra hvor nøyaktig du har vært, og da blir det et lite konkurranseaspekt i det. Det gjør i hvert fall at jeg blir litt ekstra gira. Men det er jo litt småskummelt også. Pasientene kan jo dø. De kommer inn med en viss mengde helse og så går det nedover hvis du somler eller gjør feil, forklarer hun.

Hun mener eClinic kan bli et nyttig supplement for veterinærstudenter.

– Jeg har hatt stor nytte av det. Særlig dette med å få gjøre utredningene og ta alle avgjørelser selv, har stor verdi. Jeg håper det kan komme inn tidlig i studieløpet. Men det er viktig at dette ikke blir et substitutt for klinikkundervisningen, men et verdifullt tillegg.