Viser fram bredden i forskning innen fiskehelse og akvakultur

Aqua Nor er verdens største messe for akvakulturteknologi. I tillegg er det en arena som fremmer forskning, innovasjon og utdanning innen akvakultur og akvamedisin. Messen arrangeres i Trondheim 24. til 27. august og kan også følges digitalt.

Næringas største møteplass
NMBU er til stede med egen stand på Forskningstorget, hvor forskere fra Veterinærhøgskolen og Fakultet for biovitenskap deltar. Flere av forskerne skal også delta på miniseminarer som skal belyse aktuelle temaer med forskningsbasert kunnskap.

– Dette er den største møteplassen for alle som jobber innen havbruks- og akvanæringen, så her er det viktig for oss å være til stede, sier forsker Øystein Wessel ved Veterinærhøgskolen.

Forskning og utdanning
– Det er en viktig arena både for å holde seg oppdatert på alt som skjer i næringa og for å vise fram hva vi jobber med og knytte kontakter, sier Wessel.

På standen skal forskerne snakke med alle interesserte og svare på spørsmål.

– Det er viktig for oss å vise fram bredden i forskningen vår og kvaliteten i utdanningene våre.

På messens siste dag, er det studentdag, hvor alle nysgjerrige kan få informasjon om studietilbudet innen fiskehelse og akvakultur ved NMBU.

Fiskehelse og fiskevelferd
Begge fakultetene har lange tradisjoner med å støtte opp om oppdrettsnæringa gjennom forskning.

– Ved NMBU forsker vi på hele kjeden fra rogn til det ferdige produktet. Det er særlig alt som har med fiskehelse og fiskevelferd å gjøre, som er Veterinærhøgskolens område, forteller Wessel

Fra Veterinærhøgskolen skal førsteamanuensis Ida Beitnes Johannes holde et innlegg om en studie som viser at laks som vokser langsomt på settefiskstadiet, får bedret hjertehelse senere i livet. Professor Øystein Evensen skal snakke om studier på vaksinasjon mot lakselus.

Les mer om de ulike innleggene under videoen.

Forskningstorgets miniseminarer

Gjennom fem miniseminarer vil forskere og bedrifter belyse aktuelle temaer med forskningsbasert kunnskap fra ulike miljøer og perspektiver. Hvert seminar varer i om lag 50 minutter og inneholder korte innlegg om siste nytt fra forskning og næringsliv, med hovedfokus på resultater som kan tas i bruk av næring og forvaltning i nær fremtid.


Tema for årets miniseminarer er:

  • Teknologi for fremtidens havbruk – biologi og teknologi hånd i hånd
  • Havbruk for fremtida – bedre utnyttelse av ressursene
  • Hvordan sikre en frisk og robust fisk?
  • Blir vi kvitt lusa?
  • Miljø og samfunnsutfordringer i havbruk – hvordan kan de løses?

NMBU sine bidrag:

Tirsdag 14.30-15.15: Havbruk for fremtida – bedre utnyttelse av ressursene  

Genetisk foredling av tare
Førsteamanuensis Åshild Ergon ved Fakultet for biovitenskap

Forskningsprosjektet Breed4Kelp2Feed (2018-2023) har som mål å legge et grunnlag for genetisk foredling (avl) av sukkertare for dyrking langs norskekysten. Vi ønsker å 1) forstå grunnlaget for genetisk framgang ved seleksjon i en norsk populasjon, og 2) finne ut om det kan være mulig å lage triploide og sterile sporofytter som ikke kan krysse seg med vill sukkertare. Vi har vurdert ulike strategier for genetisk foredling, og tester ut et enkelt opplegg med masseseleksjon og massehybridisering. Resultater vi har fram til nå vil bli presentert.

Nye indikatoregenskaper for individuell fôreffektivitet hos Atlantisk laks
Forsker Hanne Dvergedal ved Fakultet for biovitenskap

Seleksjon for forbedret fôreffektivitet i akvakultur har så langt vært indirekte, gjennom hovedsakelig å selektere for økt tilvekst, men en stor andel av den genetiske variasjonen i fôreffektivitet skyldes andre faktorer enn tilvekst, og det er derfor muligheter for forbedring. Direkte seleksjon for forbedret fôreffektivitet ville ha vært fordelaktig, men dette krever individuell vekst- og fôropptaksregistrering på et stort antall fisk. Registering av individuelt fôropptak hos fisk er imidlertid utfordrende. Derfor var formålet med studiet å identifisere nye fenotyper for individuell fôreffektivitet hos fisk.

Ved bruk av fôr med kontrasterende isotop-profiler kan prosessene involvert i metabolsk nedbrytning og vekst av nytt vev, spores, etter et fôrskifte. I et forsøk hvor fullsøskenfamilier ble holdt i separate tanker og fôreffektivitet ble registrert på tank-nivå forklarte vekstrate og prøvetakningsdag 62% av variasjonen i fôreffektivitet mellom-tanker, og ved å utvide regresjonsmodellen med endring i isotop-profil kunne modellen forklare så mye som 79% av denne variasjonen [1]. Dette studiet foreslår flere nye indikatoregenskaper med potensial for storskala registrering av individuell fôreffektivitet. Ved bruk av stabil-isotop profilering kan man definere indikator ratio egenskaper for fôreffektivitet som: forholdet mellom vekst og endring i isotop mengde (nitrogen og karbon). Ratioene ble estimert med relativt lave arvegrader (0.06-0.11), men med en genetisk korrelasjon til fôreffektivitet på tank-nivå som var tilnærmet en [1]. Fôreffektiv fisk karakteriseres av et redusert vedlikeholdsbehov og tilsynelatende økt karbonmetabolisme i lever. De underliggende genene er fortsatt ukjent, men flere polymorfier ble funnet å være signifikant assosiert med vekst så vel som for nitrogen- og karbonmetabolisme i muskel og lever.

Basert på resultatene i studiet kan det konkluderes med at indikatoregenskaper basert på stabil-isotop profilering kan benyttes til å registrere individuelle fenotyper for fôreffektivitet. Ved bruk av metoden kan man registrere individuell fôreffektivitet på et stort antall fisk uten å forstyrre fisken og uten å registrere det individuelle fôropptaket. Indikatoregenskapene er kommersielt relevante. Selv om individuelle indikatorfenotyper for fôreffektivitet kan være kostbare å registrere, synes det økonomiske potensialet i akvakultur å være betydelig.

 

Onsdag kl. 11.00-12.00: Hvordan sikre en frisk og robust fisk?  

Laks som vokser langsomt på settefiskstadiet får bedret hjertehelse senere i livet
Førsteamanuensis Ida Beitnes Johansen ved Veterinærhøgskolen

Økende dødelighet av laks sent i tilvekstfasen i sjø representerer et alvorlig velferdsproblem og medfører årlige økonomiske tap anslått til over 15 milliarder norske kroner. Plutselig dødelighet av fisk rett før slakt er spesielt problematisk med tanke på investeringen som allerede er lagt ned i denne fisken. Underliggende årsaker til dødeligheten er i stor grad ukjente, men hjertelidelser blir stadig oftere observert i forbindelse med dødelighet etter stressende intervensjoner. Det rapporteres stadig om varierende grader av avvikende hjertefasong hos oppdrettslaks, men årsakene til og konsekvensene av dette er ukjente. I et FHF-finansiert prosjekt (2019-2022), skal vi undersøke om dagens intensive smoltproduksjon kompromitterer normal og nødvendig utvikling av laksehjertet og dermed øker sårbarhet for stress -relatert dødelighet senere i livet. Foreløpige resultater fra feltarbeid indikerer at laks som er produsert intensivt i settefiskanlegget (<1 år før utsett i sjø) har mer avvikende hjertemorfologi enn fisk som er produsert langsomt (1,5 år før utsett i sjø). Videre viser vi at tilsvarende hjertemorfologiske avvik er forbundet med dødelighet etter avlusing. Interessant nok ser vi også at en mer langsom tilvekst i settefiskanlegget ikke bare er forbundet med mer normal hjertefasong, men også en betydelig høyere tilvekstrate i sjø. Disse funnene tyder på at avvikende hjertemorfologi kan predisponere for dødelighet. De tyder også på at både avvikende hjertemorfologi og kanskje til og med dødelighet kan forhindres ved å legge til rette for rask tilvekst i sjø fremfor i settefiskanlegget. Eksperimentell produksjon av «intensive» og «langsomme» smolt-grupper er igangsatt for å bekrefte funn fra felt. Resultatene fra dette forsøket vil foreligge i august 2021.

Vaksinasjon mot lakselus – en drøm blir til virkelighet?
Professor Øystein Evensen ved Veterinærhøgskolen

Vi har gjennomført ulike immuniseringsstudier av laks i den hensikt å forebygge infestasjon med lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Antigenene har vært basert på homogeniserte preparater fra ulike utviklingsstadier av lus, formulert som en olje-adjuvans-vaksine, gitt intraperitonealt til laksesmolt, eller som oral immunisering eller en kombinasjon av injeksjon og oral boost med samme antigener. Ca 450 døgngrader etter immunisering har vi smitte fisken med copepoditter (30/fisk) og antall lus ble bestemt ved telling ca 28 dager etter smitte. Studien har vist at vi kan redusere påslaget med lakselus med over 70%, mens injeksjon kombinert med oral boost gir lavere beskyttelse. Det samme gjelder for oral immunisering alene. Nivå av sirkulerende antistoffer mot lakselus-antigener samsvarer ikke fullt ut med beskyttelse, men spesifisiteten og reaktiviteten over ulike antigener hos lusa er ikke karakterisert i detalj. Funnene gir indikasjoner for at det er mulig å oppnå beskyttelse etter aktiv immunisering mot lakselusinfestasjon.

 

 

 

 

Published 20. august 2021 - 14:19 - Updated 25. august 2021 - 9:46