Hvorfor dør bier av enkelte plantevernmidler?

Mange har forsøkt å studere hvordan en bie eller et annet innsekt reagerer på disse spesielle skadedyrmidlene som kalles neonikotinoider. En viktig nøkkel til kunnskap ligger i å kunne klone reseptoren som reagerer på disse midlene, slik at den kan studeres i laboratoriet. Men ingen har lyktes med slike studier på denne reseptoren, før inntil nylig. Forskningsgruppen til professor Tor Einar Horsberg klarte for en tid siden å klone tilsvarende reseptorer fra lakselus inn i froskeegg.

– Vi har vist at vi har klart å klone denne reseptoren fra en annen gruppe leddyr inn i froskeegg for nærmere studier, noe ingen andre forskningsmiljøer har klart tidligere, så vi ligger et hestehode foran i forskningen, forteller Horsberg, som er professor i farmakologi.

Har kunnskap om kloning av reseptorer

Nå har Horsberg, sammen med Marit Bakke ved Veterinærhøgskolen og samarbeidspartnere i Belgia og Sveits fått frie forskningsmidler fra Forskningsrådet til å klone denne reseptoren fra insekter, krepsdyr og edderkoppdyr.

– Blant annet skal vi se på denne reseptoren i flått. Flåtten er et stort problem både i Norge og i resten av verden, forteller han.

Horsberg er sikker på at forskningsprosjektet kommer til å gi resultater.

– Store forskningsmiljøer har jobbet med denne problemstillingen i 30-40 år, men vi har funnet nøkkelen til hvordan vi skal klare å klone disse reseptorene. Løsningen lå i tre hjelpeproteiner som ikke er en del av selve reseptoren. De er imidlertid helt nødvendige for å få reseptoren klonet inn i froskeegg for detaljerte studier, forteller han.

Frie forskningsmidler henger høyt

Horsberg tror at de har lyktes tidligere er en viktig årsak til at de har blitt tildelt forskningsmidlene.

– Det å motta støtte fra Frimedbio, altså Fri prosjektstøtte innen medisin, helse og biologi fra Forskningsrådet henger utrolig høyt. Det innebærer at vi kan forske ut fra egne ideer og kunnskap uten å være bundet til at vi må komme frem til et resultat som skal brukes i samfunnet. Dette er forskning drevet av nysgjerrighet. Ofte er det grunnforskning som gir svært verdifull kunnskap, forteller han.

Stor konkurranse om forskningsstøtte

Hvert år konkurrerer norske forskere om støtte til sine prosjekter fra Forskningsrådet. De 260 forskerne som får penger nå, er plukket ut i tøff konkurranse med over to tusen andre som søkte om penger i februar. Til sammen får forskerne 2,7 milliarder kroner, skriver Forskningsrådet i sin pressemelding fra tildelingen.

— Dette er penger som kommer hele samfunnet til gode. Utviklingen av vaksiner mot koronaviruset har virkelig vist oss hvor viktig det er å prioritere forskning. Kunnskap og forskning er helt avgjørende for å løse de store samfunnsutfordringene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Forskerne som får innvilget sine søknader er tilknyttet universiteter, høyskoler og institutter over hele landet og forsker innenfor alle fagområder og temaer.

— Ved å satse på de beste prosjektene i hele bredden av norsk forskning, bygger vi kompetanse og kapasitet til å håndtere både kjente og ukjente utfordringer. Vi vet ikke hvilke problemer vi vil stå overfor i fremtiden, men vi vet at kunnskap og solide forskningsmiljøer er avgjørende for hvordan vi møter nær sagt alle utfordringer vi har i dag, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

Relatert innhold
Fire prosjekter har fått penger fra Forskningsrådet

Fire prosjekter har fått penger fra Forskningsrådet

Veterinærhøgskolen har i tildelingen i juni mottatt forskningsmidler til fire forskningsprosjekter fra Forskningsrådet. Frie forskningsmidler som er spesielt høythengende, har gått til forskning på vaksiner mot PMCV-infeksjon i laks og forskning på hvordan en reseptor reagerer på en gruppe skadedyrmidler. I tillegg har prosjektet TraWel, et prosjekt om kuas velferd, fått forskerprosjekt gjennom formålet fornyelse og utvikling og forskningsgruppen rundt mastitt hos norske melkekyr fått tildelinger via Kompetanse- og samarbeidsprosjekt hos Forskningsrådet.

Published 25. juni 2021 - 11:05 - Updated 1. juli 2021 - 14:41