- Fra teltlandsby til romskip

Et splitter nytt bygg fortjener splitter nye løsninger. Med nye systemer for journal og arbeidsflyt og kameraer i operasjonssalene, ligger alt til rette for et løft både for de ansatte ved Dyresykehuset og for undervisningen ved Veterinærhøgskolen.

– Det er som om vi flytter fra en teltlandsby og inn i et romskip, ler Per Storjord.

Han er prosjektleder for innføringen av det nye journalsystemet og det nye informasjons- og kommunikasjonsteknologisystemet på Dyresykehuset.

Kan kommunisere med operasjonssalen
Veterinærhøgskolen har fem operasjonssaler for smådyr, tre for hest og to for produksjonsdyr. Alle salene er utstyrt med flere kameraer. Det er kameraer i tak og på vegger og i operasjonslampene. I hver sal henger det en storskjerm på den ene veggen i tillegg til en skjerm tett på operasjonsbordet, som kirurgen kan bruke. Klinikerne velger selv hva de vil se på de ulike skjermene. De kan hente bilder fra de ulike kameraene eller velge å se røntgenbilder.

Dette er praktisk for de som står midt oppi operasjonene, men løsningene er ikke minst verdifulle for undervisningen av veterinær- og dyrepleiestudentene.

– Det er jo ikke plass til alle studentene inne i operasjonssalene, men vi har et stort behov for å vise dem hva som skjer. Nå kan de være med på operasjonene fra undervisningsrommene. Vi kan direkteoverføre bilder fra operasjonene, og det er toveis lyd slik at de kan kommunisere med kirurgen og de andre i salen underveis, forteller Storjord.

Per Storjord er prosjektleder for innføringen av det nye journalsystemet og det nye informasjons- og kommunikasjonsteknologisystemet på Dyresykehuset

Foto
Privat

Økt læringsutbytte
– Dette er til stor hjelp i undervisningen, sier instituttleder ved Institutt for sports- og familiedyrmedisin, Åse Ingvild Risberg.

– Muligheten til å undervise mer digitalt er jo særlig velkommen i disse covid-tider når studentene ikke kan være fysisk til stede, men det vil også være viktig etter covid. Det gir økt læringsutbytte for flere studenter fordi flere kan få oppleve operasjoner og pasienter uten å være i operasjonssalen.

Det kan gå ut bilder til studentene fra flere kilder samtidig, slik at de for eksempel kan se et oversiktsbilde fra operasjonssalen og film fra et endoskop samtidig. Oversiktsbildet er viktig fordi det viser hvordan personell og utstyr er plassert i forhold til hverandre, og dette gir et bedre læringsutbytte enn kun å se et operasjonsfelt alene.

– Det blir en enorm forbedring for studentene i forhold til hva de har vært vant med, sier Storjord.

Alle operasjonssalene er utstyrt med flere kameraer. Det er kameraer i tak og på vegger og i operasjonslampene, og skjermer på veggen og tett på operasjonsbordet. Klinikerne velger selv hva de vil se på de ulike skjermene ved å hente bilder fra de ulike kameraene.

Foto
Camilla Wiik Gjerdrum/NMBU

Multimediaarkiv
Like viktig som å øke læringsutbyttet for studentene, har det vært å lette arbeidshverdagen for klinikerne og lage en enkel arbeidsflyt. Det har man fått til ved å la arkivene for bilder og filmklipp kommunisere med det nye journalsystemet Provet Cloud.

I hver operasjonssal er det en opptaksenhet som sender bilder både til en server og til multimediaarkivet PACS (picture archiving and communication system). All planlegging for operasjoner skjer i Provet Cloud som sender en bestilling til PACS om hva slags undersøkelse som skal gjøres, når og på hvilken pasient. Så henter opptaksenheten en arbeidsliste fra PACS.

Velger bilder underveis i operasjonen
Kirurgene skal underveis kunne stoppe opptaket og velge bilder og videoklipp fra operasjonen, som de synes det er verdifullt å ta vare på. Når operasjonen er ferdig, er det bare å trykke på en knapp og de valgte bildene blir sendt til PACS. Dersom kirurgene ikke har mulighet til å gjøre utvelgelser underveis i operasjonen, kan de plukke ut og redigere bilder i serveren etterpå og sende dem til PACS. Og siden PACS og Provet Cloud er koblet opp mot hverandre, vil man så kunne se disse bildene i journalen til pasienten.

De samme prinsippene gjelder også for undersøkelser med endoskopi, tredemølleundersøkelser og utendørs luftveisundersøkelser for hest og tannundersøkelser, og etter hvert skal det bli samme arbeidsflyt også for obduksjoner.

Også ved endoskopiundersøkelser av hest er det enkelt å velge og lagre bilder til journalen.

Foto
Camilla Wiik Gjerdrum/NMBU

Verdifullt for forskning og dokumentasjon
– Det at vi kan ta opp og lagre bilder i journalen, er til stor hjelp når det kommer til forskning, sier Åse Ingvild Risberg.

– Nå blir det enkelt å gå tilbake og finne igjen materiale, noe som tidligere var ressurskrevende og ofte vanskelig.

Hun tror at når det blir enklere å lagre bilder, vil klinikerne også i større grad gjøre det.

– Det betyr også at oppfølging av pasienter vil bli både bedre og enklere, og den kliniske dokumentasjonen der vi beskriver og forklarer hva vi har gjort, blir også bedre.

–  De gamle systemene hadde en svært gammeldags oppbygging og funksjonalitet. Nå vil det bli lettere å holde oversikten over alle pasientene, og vi kan lettere sammenstille data og sammenligne behandlinger av pasienter. I tillegg kan man få ut veldig mye nyttig statistikk slik at forskningsgrunnlaget på sikt bør bli mye bedre, sier Storjord.

Enklere arbeidshverdag
Radiologi har fått sitt eget arbeidsflytverktøy, RIS (radiologisk informasjonssystem), som brukes for å administrere og håndtere pasientinformasjon og arbeidsflyt knyttet til radiologiske undersøkelser. RIS snakker med både PACS og Provet Cloud. Klinikerne jobber i Provet Cloud og sender bestillinger til radiologene og radiografene, som så kan behandle og svare ut henvendelsene i RIS. Bildene fra den radiologiske undersøkelsen lastes opp i RIS/PACS og blir tilgjengelig i Provet Cloud.

Både klinikere og radiologer jobber kun i sitt system og trenger ikke å forholde seg til andre avdelingers systemer slik de måtte før.

– Denne arbeidsflyten brukes når de store røntgenmaskinene, CT og MR er i sving eller det er behov for avanserte ultralydundersøkelser. I tillegg har vi en klinisk arbeidsflyt. Den brukes når klinikeren selv gjør undersøkelser med enkel røntgen eller ultralyd. Her trenger ikke klinikeren å involvere radiologene, men gjør undersøkelsen selv og velger de bildene han eller hun vil ta vare på.

Dagrun Hansen Lia er dyrepleier ved Dyresykehuset – smådyr og har vært ansvarlig for å implementere det nye journalsystemet der. Hun trekker fram den kliniske arbeidsflyten for røntgen og ultralyd som noe av det beste med de nye løsningene.

– Det at klinikerne ikke trenger å involvere radiologiavdelingen hver gang man skal ta bilder, er bra. Det er ikke alltid så lett å planlegge når man har å gjøre med dyr, og da er det kjekt at man kan ta ultralyd når det passer, uten å måtte involvere andre avdelinger. Det vil gjøre arbeidshverdagen litt lettere for klinikerne, mener hun.

Dyrepleier Dagrun Hansen Lia mener det nye journalsystemet vil gjøre arbeidshverdagen litt lettere for klinikerne.

Foto
Kristine Welde Tranås/NMBU

Mer avansert enn humansykehusene
I samarbeid med det kliniske miljøet og radiologene har Storjord og kollegene ved NMBUs IT-avdeling lagt føringer overfor leverandørene for hvordan kommunikasjonen mellom plattformene skal fungere,

– Også Nordhealth, som leverer Provet Cloud, og Philips, som leverer RIS/PACS, er imponert over hva de har fått til sammen med oss, sier Storjord

Han forteller at Veterinærhøgskolen nå er minst like avanserte som de store humansykehusene i Norge.

– Vi har en vel så god journal som de store sykehusene, og operasjonsstuene våre er minst like avanserte når det gjelder å vise og håndtere bilder. Vi har også kommet lenger på en del områder. Den kliniske arbeidsflyten har jeg ikke vært borti at noen humansykehus har. RIS/PACS er det kun vanlig å bruke for radiologi, men vi har innført det som en ekte multimediaarkiv. Det er ikke vanlig at bilder fra en vanlig ultralydundersøkelse lagres, men våre klinikere kan nå lagre det de mener har klinisk verdi eller kan være nyttig å bruke i undervisning.

Fortsatt under utvikling
Implementeringen av de nye systemene har blitt gjort i faser.

– Fra vårt perspektiv har det gått overraskende bra. Det er fortsatt ting vi ikke har funnet løsninger på, og vi får stadig tilbakemeldinger på måter å optimalisere systemene på, så det er i stadig utvikling.

Dagrun Hansen Lia gleder seg til alle har lært seg systemene godt og alt går på skinner.

– Vi er ikke helt ferdige ennå. Foreløpig har vi noen utfordringer med påloggingssystemene, men når dette blir løst og systemet går kjappere, vil dette bli knallbra, sier hun.

– Det er alltid en risiko for at tanken om det perfekte system blir din største fiende, så vi ønsket å ta det i bruk tidlig slik at vi kan fortsette å utvikle det når vi tydeligere ser hva behovene er. For klinikerne er det nok litt sånn: Vis meg hva du kan lage, så skal jeg fortelle deg hva jeg vil ha, smiler Storjord.

Published 5. mai 2021 - 10:57 - Updated 18. mai 2021 - 11:31