Molly måtte gjennom komplisert hjernekirurgi

Molly er en sju år gammel Staffordshire bull terrier som i snart to år har hatt plager som ingen har greid å forklare. Hun har hinket, vært ustø og falt, og tillegg har hun vært nedstemt og sovet mye. Gjennom disse to årene har tilstanden blitt gradvis verre, forteller eier Michelle Østhagen.

Molly har blitt utredet og behandlet for mye forskjellig, slik som plager med kneskåla og en alvorlig skade i ryggen.

— I sommer startet vi med behandling for ryggskaden, men Molly bare sjanglet mer og mer. Hun greide heller ikke å holde balansen og gikk inn i dører og dørkarmer. Jeg måtte dekke hele leiligheten med yogamatter fordi hun bare skled på det glatte golvet. Hun så ut som Bambi på isen. Og på sensommeren måtte jeg kjøpe en hundevogn til henne. Jeg ville ta henne med på opplevelser, men hun orket ikke å gå lengre turer, forteller Østhagen.

Michelle Østhagen måtte kjøpe en hundevogn for å kunne ta med Molly på opplevelser.

Foto
Privat

Svulsten vokste gjennom kraniet
Østhagen, som selv er lege, fikk ikke skadene i ryggen til å stemme overens med de balanse-problemene Molly hadde. Hun mistenkte en skade i lillehjernen. Derfor ba hun i september om en henvisning til Veterinærhøgskolen Dyresykehuset – smådyr for en vurdering av nevrologene her.

De undersøkte Molly og slo fast at problemet måtte skyldes en skade i hjernen. De sendte henne til en MR-undersøkelse av hodet.

— Funnene var overraskende. I bakre deler av kraniet var det en stor masse, eller svulst, som vokste gjennom kraniet, både inn mot hjernen og ut til muskulaturen på utsiden. Selv om svulsten i seg selv var godartet, kan man si at beliggenheten var ondartet. Størsteparten av massen lå på innsiden av kraniet og klemte både lillehjernen og hjernestammen helt flate. Siden det hadde tatt så lang tid å utvikle symptomer, tydet det på at det var en saktevoksende masse, forteller kirurg Elena Regine Moldal.

Det øverste bildet er et MR-bilde av en frisk hundehjerne. Det nederst bildet er Mollys hjerne før operasjonen. Det grønne området markerer hjernestammen. Det blå er lillehjernen. Det røde området viser svulsten i Mollys hjerne. Bildet viser tydelig hvordan svulsten presset lillehjernen og hjernestammen helt flat.

Foto
NMBU

— Hadde ikke noe valg
Hun og de andre kirurgene ved Dyresykehuset ble konsultert etter MR-undersøkelsen og spurt om de kunne operere bort svulsten.

 — Det så ut som en håpløs oppgave. De store blodkarene som sørger for drenasje av hjernen, ligger i akkurat dette området, og risikoen for en voldsom blødning var stor. Men etter hvert fant vi noen få tilfeller beskrevet i faglitteraturen som vi kunne gå ut fra, og da bestemte vi oss for at vi kunne gjøre et forsøk, sier Moldal.

Eier Michelle Østhagen forsto godt risikoen ved operasjonen.

— Jeg var jo selvfølgelig forberedt på at det var en stor sjanse for at dette ikke ville gå bra, men jeg syntes ikke jeg hadde noe valg. Jeg var glad for at nevrologer og kirurger sa at det var mulig å operere, og jeg visste at Molly ville dø dersom hun ikke ble operert. Molly er en sterk og unik hund som jeg ville gjøre alt for å prøve å redde, sier hun.

Selv om kirurgene har urført hjernekirurgi før, er det første gang det har blitt gjort et slikt inngrep på Veterinærhøgskolen. Operasjonen tok nesten sju timer.

Foto
NMBU

Måtte gjenskape deler av kraniet
Torsdag for to uker siden ble Molly lagt i anestesi og operert. Operasjonen var svært omfattende og komplisert.

— Selv om vi har gjort hjernekirurgi før, er det første gang vi har gjort et slikt inngrep på Veterinærhøgskolen, forteller Moldal.

I tillegg til risikoen for blødning, er kraniet hos Staffordshire bull terriere voldsomt tykt. Man må være svært varsom når man driller seg gjennom, så man ikke skader de underliggende strukturene. Det kan være fatalt.

— Dessuten er alle nakkemusklene festet til den delen av kraniet som ble tatt ut, så disse måtte vi lage nye fester til etter at massen var ute, sier Moldal.

Svulsten hadde også vokst fast til det lille beinvevet som ligger mellom storhjernen og lillehjernen, og det ble derfor nødvendig med en disseksjon langt inne i selve kraniet.

— Vi tok bort en stor del av kraniet for å få ut svulsten, og dette gjenskapte vi senere med noe som kalles PMMA, en masse laget av akryl, som ble formet som en kalott. Denne sydde vi fast over den store defekten i kraniet, forklarer Moldal.

Etter en lang operasjon fikk kirurgene fjernet svulsten som hadde ligget og presset på lillehjernen til Molly. Svulsten var så stor at de måtte dele den i to. På bildet ser vi omtrent halvparten av den. Det hvite på toppen er den friske delen av kraniet, som måtte fjernes for å få ut svulsten.

Foto
NMBU

 Tverrfaglig samarbeid
Operasjonen varte i nesten sju timer

— Vi var tre kirurger som jobbet sammen. Våre dyktige anestesiologer gjennomførte anestesi og oppvåkning på en perfekt måte, mens våre eminente dyrepleiere sørget for tilrettelegging og plassering av alt utstyr, i tillegg til stell og pleie av Molly både før og etter inngrepet.  Dette var skikkelig lagarbeid, og det var stort engasjement blant alle sammen.

Hun forklarer at behandlingen av Molly var et tverrfaglig samarbeid.

— I tillegg til nevrologene, så hadde det vært umulig å gjennomføre operasjonen uten våre radiologer. De satt lenge sammen med oss kirurgene og gjennomgikk CT- og MR-bilder i minste detalj slik at vi med millimeterpresisjon visste hvor vi skulle gjøre innsnittet. Det var veldig flott å se hvor mye vi faktisk kan få til når vi har så stor tverrfaglig kompetanse.

Nevrologene Karin Hultin Jäderlund (til venstre) og Josefin Hultman skjønte raskt at Mollys problemer skyldes en skade i hjernen. Her er Molly på kontroll etter operasjonen.

Foto
NMBU

Ikke preget av operasjonen
Etter nesten 10 timer i anestesi, våknet Molly. Allerede dagen etter sto hun og logret i buret, pep og ville ut. På første luftetur dro hun i båndet og virket upåvirket av det omfattende inngrepet.

— Etter en slik stor operasjon kan man noen ganger se et økt trykk i hjernen og til og med en forverring i den nevrologiske funksjonen, men ingenting av dette skjedde med Molly. Hun har vært seg selv etterpå. Men det er viktig å understreke at dette er en type operasjon vi kun vil vurdere når det er snakk om at dyret kan ha en oppløftende prognose i etterkant, sier Moldal.

Siden Molly ble litt stresset av å være på Dyresykehuset, fikk Michelle ta henne med hjem og fortsette oppfølging og behandling der. Noen dager senere var hun tilbake på kontroll.

— Hun var kvikk og fin, og alle vitale funksjoner var intakt. I etterkant har vi også fått bekreftet at massen i Mollys hjerne var, som vi antok, en svulst som har utgått fra bruskvevet. Så nå håper vi bare at bedringen fortsetter, og at Molly kan få et langt og friskt liv også etter dette, sier Moldal.

Eier, Michelle Østhagen, og Molly på vei hjem etter en vellykket operasjon.

Foto
NMBU

Molly er på bedringens vei etter operasjonen. Hun går stødigere og er i godt humør.

Foto
Privat

Ser allerede bedring
Michelle Østhagen sier hun allerede ser bedring hos Molly, og at hun kan begynne å tenke på å fjerne alle yogamattene i leiligheten.

— Hun er i overraskende god form. Hun er fortsatt litt øm der hvor inngrepet var, men hun går mye stødigere enn før. Hun er kvikkere og i godt humør, spiser godt og koser seg.  Det er helt utrolig hvor bra det har gått. Da de oppdaget den store svulsten, var jeg sikker på at det ikke var noe å gjøre med dette, så jeg er så takknemlig og imponert over at nevrologene og kirurgene fant ut at det var mulig å operere. Jeg er så glad for den behandlingen Molly har fått.

Published 29. oktober 2020 - 11:46 - Updated 29. oktober 2020 - 11:54