Bekjemper epidemier gjennom utdanning

- Koronaepidemien er en kraftig påminnelse om at vi må jobbe tverrfaglig for å forstå slike infeksjoner. Veterinærer må være med for å forhindre at vi opplever lignende epidemier igjen, sier professor i veterinær samfunnsmedisin ved NMBU Veterinærhøgskolen, Eystein Skjerve.

Zoonoser er sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker.Een del av disse er forårsaket av virus, slik som Korona, Ebola, Marburg og Zia. En stor del av virusene som hopper over til mennesker, kommer fra dyr som har sin opprinnelse i gammel tropisk regnskog, blant annet i Sentral-Afrika.

- Da er veien å gå å bidra med kompetanseutvikling i de landene der virusene og infeksjonene oppstår, sier Skjerve.

U-hjelp gjennom utdanning
I over 20 år har han og Veterinærhøgskolen jobbet med zoonoser i samarbeid med universiteter i flere afrikanske land, i første rekke i Uganda og Zambia, samt Etiopia, Tanzania, Sør-Sudan og Zimbabwe.

Nå er Skjerve i avslutningsfasen av prosjektet «Capacity building in Zoonotic diseases management using the integrated approach to ecosystems health at human-livestock-wildlife interface in Eastern and Southern Africa (CAPAZOMANINTECO), finansiert gjennom NORAD’s NORHED-program. NORHED har som mål å styrke kapasiteten til høyere utdanningsinstitusjoner i lav- og mellominntektsland.

- Det er tydelig at NORAD har forstått at zoonoser er et viktig område å satse på innenfor bistand og forskning, og det ser jeg på som en gledelig anerkjennelse av det arbeidet vi har drevet med i alle disse årene. Det er svært givende å jobbe med u-hjelp gjennom utdanning og forskning sier Skjerve.

Han sier at forskning på disse sykdommene i nærheten av tropiske skoger lenge har vært neglisjert, og at det har vært svært begrensede ressurser til det.

- Vi håper jo at vi nå er i ei tid der det skal være lettere å få ressurser til å jobbe med disse problemene, sier han.

NORAD lagde nylig en en liten film om prosjektet som Skjerve leder i Uganda, som viser hvordan de jobber.

Mange års samarbeid
I NORHED-prosjektet CAPAZOMANINTECO har Veterinærhøgskolen siden 2014 samarbeidet med forskere ved Makere University i Uganda, University of Zambia og University of Bahr-E1 Ghazal i Sør-Sudan. Målet med prosjektet har vært å bedre folks helse i disse landene gjennom å styrke utdanning og forskning på zoonotiske sykdommer. Blant annet har man utdannet grupper med helsearbeidere og andre som arbeider ute i samfunnet, og slik bragt forskningskompetansen ved universitetene ut i samfunnet. Skjerve forteller at prosjektet bygger på mange års samarbeid med de afrikanske partnerne, og mange av ph.d.-studentene har tatt doktorgraden sin ved Veterinærhøgskolen.

- Vi har vært med og utdannet flere generasjoner med forskere som har blitt etablerte fagfolk i disse landene. Vi har fått lov til å holde på så lenge at nå har vi fått et fantastisk forskernettverk der. Grunnideen har vært å sette sammen tverrfaglige team av doktorgradsstudenter, masterstudenter og andre, som har vært ute i felt og jobbet med dyr og mennesker, og det har fungert utmerket, sier han.

Prosjektleder i Uganda, Dr. Clovice Kankya, har tatt doktorgraden sin ved Veterinærhøgskolen. Her er han på feltbesøk med Jeanette Da Silva fra NORAD.

Foto
Eystein Skjerve

Skjerve forklarer at alle prosjektene gjennom årene har tatt utgangpunkt i det som kalles «Én helse». Det vil si at man jobber ut fra en forståelse av at dyrs, menneskers og naturens helse henger sammen.

- Derfor har vi ønsket at folk fra helsesektoren, veterinærmedisinen og samfunnsvitenskapen skal jobbe sammen for å få en helhetlig forståelse av utfordringene vi står overfor. Det kan ikke bare være bare leger som arbeider med menneskers helse. Det blir for sneversynt, sier han.

Aper, som fjellgorillaen i Uganda har mange virus som ligner på menneskers.

Foto
Shutterstock

Fattige rammes hardest
Han forklarer at mye av arbeidet har gått ut på å bygge kompetanse på universitetene, men også å sikre at universitetene har fått en relevant posisjon i samfunnene.

- Universitetene har utviklet utdanningsprogram av kortere varighet. De har hatt ukes- og månedskurs om zoonoser og smitte for forskjellige grupper i samfunnet, sier han.

Skjerve sier det er avgjørende med slike prosjekt for folkehelsa i afrikanske land både fordi det finnes mange zoonotiske infeksjoner der, og fordi mange mennesker lever i fattige områder.

- Det er særlig fattige som er eksponert for smittestoffene fra dyr. Vi har hele tiden jobbet i grensesnittet mellom ville dyr, husdyr og mennesker, med miljøet som møtepunkt. Mange av smittestoffene går via vann, og når ville dyr, husdyr og mennesker bruker den samme vannkilden, er det lett å forstå hva som kan skje, sier Skjerve.

Bushmeat er en samlebetegnelse på kjøtt fra ville dyr i Afrika. Bushmeat kan bidra til spredningen av zoonotiske virus og bakterier.

Foto
Shutterstock

Videre forskning på korona
Det er ikke mangel på infeksjoner i den delen av verden, og Skjerve sier at et stort antall virus har potensial til å kunne hoppe over til mennesker. Mange ville dyr har for eksempel koronavirus. NORHED-prosjektet avsluttes i løpet av året, men Skjerve og Veterinærhøgskolen søker nå midler til et nytt prosjekt der de bant annet skal fokusere på nettopp koronaviruset.

- Vi håper vi vil få et nytt prosjekt når andre fase av NORHED-programmet lyses ut, der vi kan dra nytte av at Veterinærhøgskolen har en sterk forskergruppe som har jobbet med koronavirus på storfe. De skal være vår faglige spydspiss inn i det nye prosjektet med zoonotiske virus i Uganda, Zambia og Tanzania, forteller Skjerve.

I tillegg er planen å fortsette arbeidet med Ebola og andre virus som gir blødningsfeber, men særlig bidra til en bedre overvåkning av økosystemer for å oppdage nye virus som utgjør en trussel.

Prosjektet vil blant annet ha fokus på overvåkning og hvordan vi kan oppdage virus.

- For å kunne håndtere korona og andre zoonotiske sykdommer må vi forstå hvordan de operer hos dyr og hvordan vi kan forhindre at de hopper over til mennesker. Og da må veterinærene være med på laget, slår Skjerve fast.

Published 17. juni 2020 - 14:57 - Updated 17. juni 2020 - 14:57