− Det er ingen ensartet oppfatning om hva dyrevelferd er, og det er naturlig at oppfatningene spriker – synet på dyrevelferd gjenspeiler vårt verdigrunnlag, innledet Gudbrand Bakken med.

– Vi oppnår ikke helt konsensus, men vi må ha kunnskap for å fatte beslutninger som er best mulig for flest mulig, understreket han.

Hva er dyrevelferd?
Professor Randi Oppermann Moe ved NMBU Veterinærhøgskolen utdypet dette i sitt innlegg og presenterte hva begrepet dyrevelferd rommer og hvordan begrepet har ulike tolkninger og tilnærminger, biologiske, juridiske og etiske betraktninger og om hva mange forskerne i dag legger i begrepet dyrevelferd. Her er dyrs subjektive opplevelse og følelser sentralt, fastslo hun.

Professor Randi Oppermann Moe forteller om hva dyrevelferd faktisk er.

Professor Randi Oppermann Moe forteller om hva dyrevelferd faktisk er.

Foto
Eivind Røhne

Deretter holdt førsteamanuensis Janicke Nordgreen ved NMBU Veterinærhøgskolen et innlegg om hvorfor man kan anta at fisk oppfatter lidelse bevisst. Oppermann Moe fulgte opp med et innlegg om hvordan en kan tolke kroppstemperatur som fysiologisk indikator for helse og emosjoner, og hvordan teknologi som termografi kan være et hjelpemiddel for å se om dyr har det bra.

– Hvordan kan vi se velferd fra dyras ståsted?, spurte Solveig Marie Stubsjøen som er forsker ved Veterinærinstituttet.

Hun presenterte metoden kvalitativ atferdsvurdering som kan brukes for å vurdere velferd hos ulike husdyrarter. Denne metoden kan inngå som en av flere indikatorer i en velferdsprotokoll og er også egnet til å vurdere positive aspekter av velferd.

Kylling har det bedre om den kan leke
Ruth Newberry som er professor ved NMBUs fakulet for biovitenskap, holdt et engasjerende foredrag om hvordan miljøberikelse – eller objekter som sysselsetter kyllingen med utforskning – har positive effekter. Hun viste at små ting som høy eller bokser kan gjøre en stor forskjell og gi bedre velferd hos slaktekylling.

Professor Ruth Newberry fortalte svært levende om hvordan kyllingen får det bedre ved å leke.

Professor Ruth Newberry fortalte svært levende om hvordan kyllingen får det bedre ved å leke.

Foto
Eivind Røhne

Professor Andrew Janczak ved NMBU Veterinærhøgskolen tok i sitt foredrag frem hvordan halebiting hos slaktegris er et økende problem og hva som kan gjøres for å redusere dette alvorlige problemet, både gjennom miljøberikelse men også gjennom avl.

Veterinærer viktige i kampen mot vold mot både dyr og mennesker
Dyrevelferd handler ikke bare om hvordan husdyrmiljøet påvirker dyra, men også om et godt dyr-menneskeforhold. Flere forskningsprosjekter inkluderer derfor opplysninger om gårdbrukers underliggende holdninger, motivasjoner og arbeidstilfredshet, f.eks. i prosjektet FåreBygg, som ble presentert av Karianne Muri fra NMBU Veterinærhøgskolen. Hun holdt også et innlegg om sammenhengen mellom mishandling av dyr og mishandling av mennesker. Der dyr mishandles er mennesker også i fare og der hvor mennesker mishandles er dyr også i fare. Veterinærer kan derfor være en viktig ressurs i kampen mot vold, poengterte hun.

Hvordan kan ku og kalv være mer sammen?
Dyrevelferd handler også om hva dyr velger selv, hvis de tilbys muligheten til dette. Julie Føske Johnsen og Kristian Ellingsen-Dalskau, begge fra Veterinærinstituttet, har forsket på velferd hos ku og kalv. Johnsen har funnet at kalv og ku danner et sterkt bånd og at kalvene ikke nødvendigvis må die for at et slikt bånd etableres.  Hun viste som eksempel hvordan spesialkonstruerte båser tillater at ku og kalv koser med slikking og kontakt. Det er viktig å finne løsninger som kan redusere stress hos ku og kalv når diing opphører. Ellingsen tok utgangspunkt i en utbredt oppfatning om at kalven ikke må få mer enn 2-3 liter melk av gangen og viste at det ikke stemmer. Kalven kan trygt få mye større porsjoner enn det som har vært anbefalt.

Dyrevelferd hos gris var også tema for Marko Ocepek (NMBU, fakultet for biovitenskap) som presenterte forskning på hva som er gode morsegenskaper hos gris, og Knut Egil Bøe (NMBU, fakultet for biovitenskap) presenterte resultater fra en rekke prosjekter vedrørende plassbehov til sau. Hestens velferd ved bruk av ulike typer bitt ble belyst av Nina Kalis (NMBU, fakultet for biovitenskap).

Samarbeidet mellom NMBU og Veterinærinstituttet om feltet dyrevelferd er svært viktig. Vi er glade for at så mange dyktige fagfolk ønsket å bidra til Dyrevelferdsseminaret.

Samarbeidet mellom NMBU og Veterinærinstituttet om feltet dyrevelferd er svært viktig. Vi er glade for at så mange dyktige fagfolk ønsket å bidra til Dyrevelferdsseminaret.

Foto
Eivind Røhne

Hester forteller selv hva de ønsker
Seniorforsker Cecilie Mejdell fra Veterinærinstituttet viste at hester kan trenes opp til å vise om de vil gå med dekken eller ikke under ulike værforhold, ved hjelp av «tegnspråk». Hestene trykket med mulen på den plakaten som hadde det ønskede symbolet, det vil si for å ta dekken av, dekken på, eller være uendret. Forsøket viser at hester ikke bare kan lære å skille mellom ulike tegn, men at de kan forstå hva ulike tegn symboliserer, og konsekvensen av valget.

Gudbrand Bakken oppsummerte med at det er særlig viktig at forskerne bruker tid til allmenn formidling og er aktivt med i samfunnsdebatten.

− Gå ut og opplys forbrukerne og beslutningstakerne så mye som det lar seg gjøre, oppfordret han. Han forklarte at på temaet dyrevelferd er det lett å synse, og mer kunnskap fører til mindre synsing. Han ønsket seg mer om dyreeiers velferd til neste seminar for som han sa – noen strever og det bør det settes mer lys på. Han poengterte også hvor viktig det er å se velferd i et økonomisk perspektiv både for produsenter og forbrukere.

− Økonomien styrer veldig mye, både for produsentene og det gjelder matvareprisen og forbrukerne. Forbrukeratferd og markedsmekanismer bør også trekkes inn i dette temaet fordi det er så sentralt når man skal velge det ene eller det andre, sa han og avsluttet med å sitere Gandhi, som sa at måten vi behandler dyrene våre på speiler vår samfunnsmoral.