Når mikroorganismer sprer seg i rask fart på grunn av internasjonal trafikk av både folk, mat og dyr kan vi ikke snakke om folkehelse uten å se på sammenhengene mellom human- og veterinærmedisin og miljø– altså Én helse.
I dag, 3. november, markeres Global One Health day. Én helse handler om å forene human- og veterinærmedisin og sette disse sektorene i et miljøperspektiv.
– Vi går mot en utvikling av mer aggressive mikroorganismer. Global spredning av disse mikroorganismene skjer raskt. Dette skyldes internasjonal trafikk med folk, mat og dyr, og endret klima, forteller professor Eystein Skjerve ved Veterinærhøgskolen NMBU.
Skjerve forteller at mange folkehelsespørsmål ikke kan adresseres ute at de settes i sammenheng med både dyrehelse- og miljøhelsespørsmål. Én helse er et helt nødvendig perspektiv i både forskning, undervisning, forvaltning og politikk.
Unikt forskningsprosjekt gjennom HUNT Én helse
Gjennom det unike forskningsprosjektet HUNT Én helse tar Veterinærhøgskolen NMBU, Veterinærinstituttet, NTNU og forskningsprosjektet Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) store steg for å forstå sammenhengen mellom dyre- og folkehelse.
Forskningen kan bidra til at forskningsmiljøene kan vise hvordan god dyrevelferd og god dyrehelse bidrar til å sikre en bærekraftig matproduksjon i tillegg til å skaffe kunnskap om hvordan alvorlige sykdommer kan forebygges.
– Vi må finne nye antibiotika, nye behandlingsstrategier og lære om forebygging og utvikling sykdommer hos mennesker ved å studere tilsvarende hos dyr, sier Skjerve.
Sykdom blir overført mellom dyr og mennesker
Spesielt infeksjonssykdommer og antibiotikaresistens er viktige områder innen Én helse. 1400 infeksjonssykdommer er kjent hos mennesker i dag. Omtrent 60 prosent av disse er zoonoser, altså infeksjonssykdommer som overføres fra dyr til mennesker og omvendt.
Smitten kan overføres på mange måter. De vanligste måtene er gjennom direkte kontakt, mat, vann eller insekter.
– Hvis vi ser 30 år tilbake i tid er ca. 75 prosent av de nyoppståtte infeksjonssykdommene i denne perioden av zoonotisk karakter. Tidsintervallet mellom hver gang en ny dyresykdom eller en ny variant av en kjent sykdom har opptrådt i Europa har også blitt vesentlig kortere, forteller Skjerve.
Helheten viktig for helsa
Noen zoonoser er årsak til alvorlig sykdom hos både dyr og mennesker, som for eksempel miltbrann, rabies, bovin tuberkulose og brucellose.
Noe av bakgrunnen for at Én helse har blitt en del av HUNT er erfaringen rundt hvordan de veterinærmedisinske fagmiljøene, Mattilsynet og husdyrnæringen arbeidet for å stoppe nyintroduksjonen av MRSA-bakterien i svineholdet i Norge i 2015-2016.
– Det er nødvendig å forsøke å se helheten i samspillet mellom mennesker, dyr og miljø for å forstå spredningen og forekomsten av de smittsomme sykdommene, sier Skjerve.
Denne saken er bygget på en kronikk av Yngvild Wasteson, Lucy Robertson og Eystein Skjerve ved Veterinærhøgskolen som først ble publisert i Aftenposten i 2016.
Fakta
FAKTA Én helse
- I 2008 ble Én helse – One Health – tatt i bruk som et strategisk rammeverkfor arbeidet til FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri, Verden helseorganisasjon, Verdens dyrehelseorganisasjon, UNICEF og Verdensbanken. Gjennom å bruke One Health som en tilnærming skal bedre folkehelse, bedre dyrehelse og et bærekraftig miljø være et felles mål alle parter.
- Én Helse er imidlertid ikke bare en forståelsesramme, men også en oppskrift på hvordan mange sjukdommer kan og må håndteres i et samarbeid mellom aktører i helsevesen, veterinærvesen og miljøvern.