– Det beste valget jeg noensinne har gjort

Han snakker om masterstudiet i maskin, prosess og produktutvikling ved NMBU. – Sivilingeniørene er attraktive, de passer i mange forskjellige stillinger, og de har studert på «det grønne universitetet», sier Elena Wulff-Vester.

Hun er studieveileder og har ansvaret for studiet som i kortform heter MPP. Wulff-Vester snakker varmt om den solide grunnmuren som sivilingeniørene kommer ut med i realfag og teknologi etter fem år på studiet.

Praktisk

Åsmund Møll Frengstad er en av dem som omtaler MPP som det beste valget han noensinne har gjort. – Det har gjort meg til den jeg er i dag. Takket være Ås har jeg funnet ut hva jeg hadde lyst til å bli da jeg ble stor, smiler han.

Egentlig hatet han skolen. Så var han sivilarbeider og tenkte på å bli lærer for å gi noe tilbake til andre som slet på skolen. – Jeg er dyslektiker, så jeg måtte ta realfag. En kompis lurte på om jeg ikke kunne ta ingeniør, som er praktisk, først, forteller han.

Han er «glad i ting som går fort», som han sier det selv. Dermed hørtes MPP ved NMBU veldig bra ut, selv om han egentlig var skeptisk til å være på landet. 

Fortrinn

– Etter en uke hadde jeg helt glemt å bli lærer. De årene på Ås har ikke bare gitt meg faglig tyngde i det jeg holder på med – å drive et selskap som gjør verden grønnere – men også bygd meg opp personlig. De har gitt meg et uvurderlig fortrinn som gjør at jeg kan glede meg til å gå på jobb hver eneste dag, sier han.

I dag er Frengstad kommersiell direktør i Current. Selskapet startet han for å lage verdens beste løsning for lading av elbiler. 

Helgrønt

– Den grønne bakgrunnen gjenspeiles i alle fagene våre, og bærekraft ligger i bunnen uavhengig av hva du gjør, sier Elena Wulff-Vester. – Dette er noe som næringslivet etterspør. De er opptatt av å ha kandidater som kan fylle det behovet, uavhengig av hva de skal jobbe med, sier hun.

MPP-studiet legger vekt på at studentene ikke bare skal snakke om maskiner – de skal arbeide med dem. Klassene er små, forholdene er tette, og de som underviser, følger opp og kan navnene på studentene sine.

– På MPP er det 25 studenter på et kull. Det er et klassemiljø. Studentmiljøet på NMBU er veldig kjent – du bor i en «boble» på Ås, og mange beskriver det litt som å være på en folkehøgskole, sier studieveilederen.

Prosjekter

Fagene er prosjektbaserte, og studentene får både fiktive og reelle prosjekter å levere på. Du skal gjerne arbeide hele veien fra konsept til å realisere et prosjekt, både praktisk og næringsrettet. I en gruppe på 100 studenter er det ikke så lett å få arbeide mange timer sammenhengende på verkstedet. På Ås er miljøet så lite at det ikke er noe problem.

– At miljøet er såpass lite, gjør også at de faglig ansatte kan følge deg tettere. Det blir lettere å få de kontaktene som du får nytte av senere når du søker jobb. De aller fleste på MPP skriver masteroppgave for en bedrift og får en fot innenfor på den måten, sier Elena Wulff-Vester.

Åsmund Møll Frengstad ga ikke helt slipp på pedagogikken selv om han aldri ble lærer:

– Jeg må lære kundene mine hver eneste dag hvordan de kan bli litt grønnere. Det å få bli produktutvikler som en del av utdannelsen, betyr at jeg kan gjøre det som er morsomt: Lage ting og løse problemer. Når jeg kjeder meg, liker jeg å lage ting! forteller Frengstad.