Det blir ikke noe av hvis ikke læreren er ekstra interessert. Mangelen på et system gjør at videregående skoler ikke klarer å lære elevene om en bærekraftig utvikling.
Alle vil, men slett ikke alle får det til. Skolene skal utdanne elevene til å bidra til bærekraftig utvikling. Men temaet får ikke alltid nok plass i undervisningen. Systemet i skolen gjør at det ofte blir opp til spesielt engasjerte lærere.
Trenger løsninger
– Dette er ikke bare et tema som elevene skal lære om. Fra forskingen vet vi at hvis du lærer mye om et problem uten å få noen løsninger, blir du bare mer handlingslammet, sier Astrid Sinnes.
NMBU-professoren forsker på hvordan skoler kan lære elevene bærekraft. På fagspråket heter det UBU – utdanning for bærekraftig utvikling.
– Vi trenger ikke handlingslammede mennesker. Det vi trenger, er mennesker som vet hva de kan gjøre for å bidra og påvirke. Da må også skolen bli en del av løsningen, slår Sinnes fast.
Ikke på timeplanen
Skoleelevene har ikke noe fag på timeplanen som heter «bærekraftig utvikling». Det skal i stedet være et tema som går igjen i hele skolen, på tvers av fagene.
For to år siden, før den videregående skolen fikk nye læreplaner, intervjuet Astrid Sinnes og kollega Birgitte Bjønness rektorer, lærere og elever på fire videregående skoler. – Både skoleledere, lærere og elever var positive til de nye læreplanene og signalene om at bærekraftig utvikling skulle gis en mer sentral plass i skolen, forteller Sinnes.
Så har læreplanene kommet, med bærekraft som et av tre tverrfaglige temaer. Det er vanskelig å få til i praksis når temaene går på tvers av alle fagene, mens undervisningen må skje i hvert enkelt fag. Da må lærerne arbeide sammen og lederne legge til rette. Det har ikke gjort det lettere at de nye læreplanene skulle tre i kraft akkurat mens skolene var nedstengt.
Utforskerklasser
Astrid Sinnes leder forskergruppen «UBU i praksis». Gruppen følger fire videregående skoler som har som mål å legge om til en mer helhetlig undervisning for bærekraftig utvikling. Sinnes synes at de har fått til veldig mye bra.
– Både Frogn og Ås videregående har startet tverrfaglige klasser – utforskerklasser. Der har de seks–sju temaer gjennom året som elevene jobber med på tvers av fagene. Søkningen var høyere til disse klassene enn til de andre klassene, sier Sinnes.
Ved Hvam videregående har skolen og forskerne laget et opplegg rundt vann. På Frogn samarbeider forskere og lærere om et undervisningsopplegg om fornybar energi. Ski ser på forbruk, med tittelen «Skal jeg gå naken, eller?». I tillegg arbeides det sammen med fylkeskommunen og Matvalget om bærekraftig mat i kantinen. UBU-prosjektet ser på hvordan kunnskapen kan spres til andre skoler.
Ikke bare prat
Astrid Sinnes sitter ikke bare og rapporterer om hva skolene gjør – hun prøver også å formidle forskning om bærekraft til lærere og lærerstudenter. I fjor ga hun ut boken «Action, takk!» om hvordan ideene til unge, handlekraftige mennesker kan brukes i undervisningen i skolen. Nå er hun i ferd med å revidere den seks år gamle boken «Utdanning for bærekraftig utvikling», som er pensum ved lærerutdanninger over hele landet.
– Skolens viktige rolle i å få til dette har fått for lite oppmerksomhet, både i forskning og etterutdanning. Unesco – FNs organisasjon for utdanning – sier at det er viktig med hel-skole-fokuset. Likevel er det veldig få skoler som jobber på den måten, sier hun.
Dessuten må det være sammenheng mellom hva elevene lærer om bærekraft og hva de opplever i skolehverdagen sin. – Hvis du lærer mye om plastproblemer eller om bærekraftig mat på skolen og kantinen samtidig selger baguetter med ost og skinke pakket inn i plast, så gjør det inntrykk, ifølge Sinnes.
Elevene må med
Den ideelle skolen, slik Astrid Sinnes ser den, kombinerer det å drive bærekraftig med at elevene kan være med og utforske og medvirke. Hun peker på det globale gymnaset i Stockholm som et eksempel der elevene er med på å velge hvilke prosjekter skolen skal arbeide med.
– Da vi var på besøk der, tok vi av oss på bena fordi elevene hadde hatt et prosjekt hvor de utforsket kjemikalier og miljøgifter i vaskemidler. Vi spiste vegetarmat fra loppemarked-tallerkener. Neste år er det andre elever og kanskje andre syn på hva som er viktigst å prioritere, forteller hun.
Klær og bær
Siv Paus Brovold koordinerer UBU på Frogn videregående skole. – Elevmedvirkning er helt essensielt. Det er for elevene vi driver skolen. Det hjelper ikke at lærerne er kjempeflinke til å kildesortere hvis vi ikke har med elevene, sier hun.
Skolen har prosjektdager på tvers av trinn og fag hvert år. Neste år er temaet «Å leve uten identitet», og elevrådet er allerede med på forberedelsene.
– I entreprenørskap stiller vi tydeligere krav om bærekraftige produkter for elevbedriftene. Salg, service- og reiselivsklassen plukker epler og aroniabær i lokale hager. Frukten bearbeides og selges som saft og syltetøy på torget i Drøbak. Vi bygger også opp et variert skaperverksted med symaskiner for å reparere klær i stedet for å kjøpe nye, forteller hun.
Utforskerklassene på skolen arbeider blant annet med samarbeid, kommunikasjon og bærekraft. – Vi tenker tverrfaglig i fem fag og slår sammen norsk-, engelsk-, samfunnskunnskap-, geografi- og naturfagtimene for å jobbe med overlappende temaer som klimaendringer, sier hun.
Referanser:
Birgitte Bjønness og Astrid Sinnes: Hva hemmer og fremmer arbeidet med Utdanning for Bærekraftig Utvikling i videregående skole?, Acta Didactica Norge, 2019, doi: 10.5617/adno.6474
Astrid T. Sinnes: Action, takk! Hva kan skolen lære av unge menneskers handlinger for bærekraftig utvikling? Gyldendal, 2020. ISBN: 9788205542082
Astrid T. Sinnes: Utdanning for bærekraftig utvikling. Hva, hvorfor og hvordan? Universitetsforlaget, 2015 (under revidering). ISBN: 9788215024714
Fakta
UBU i praksis
- «UBU i praksis» er et prosjekt ved Fakultet for realfag og teknologi på NMBU fra 2017 til 2022.
- Det overordnede målet med prosjektet at skoler og lærerutdanning sammen skal utvikle en praksis som fremmer utdanning for bærekraftig utvikling.
- Prosjektet finansieres av NMBU og Viken fylkeskommune og arbeider med Frogn, Ski, Ås og Hvam videregående skole
Tverrfaglige temaer
Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Elevene utvikler kompetanse gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag. Temaene skal bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag.
(Kilde: Utdanningsdirektoratet)