REALTEK-programmer på toppen

Studentene på miljøfysikk og fornybar energi gir studiet sitt en karakter på 4,2 på en skala fra 1 til 5. Det er klart best av de femårige masterprogrammene i fysiske og kjemiske fag i Norge, melder Magasinet Tekna.

På samme plass på Studiebarometeret – topplassen – kommer anvendt robotikk og industriell økonomi. Med henholdsvis 3,8 og 3,7 er de klart best av de femårige masterprogrammene i informasjons- og datateknologi og i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.

Vi har tidligere skrevet om geomatikk - der ga studentene 5 av 5 mulige poeng og sendte dermed masteren til topps i undersøkelsen.

Eksempler fra virkeligheten

– Innholdet i kursene er godt gjennomarbeidet, og vi har en god struktur på programmet, mener førsteamanuensis Tor Kristian Stevik. Han leder studieprogrammet i industriell økonomi. Stevik legger dessuten vekt på at studiet faktisk er relevant for de yrkene studentene tar sikte på:

– Vi trekker inn eksempler fra det virkelige livet. Studentene får muligheten til å komme ut i bedriftene. Det at vi har lagt opp til å trekke inn folk fra næringslivet helt fysisk, tror jeg er viktig for studentene. Ellers kan studiet bli veldig virkelighetsfjernt. Du går fem år i din egen boble. Da er det å komme ut og møte folk som har skoene på, kjempeviktig, sier han.

Boble eller teknologi?

Masterprogrammet i miljøfysikk og fornybar energi flyter høyt på den grønne bølgen. Professor Espen Olsen er opptatt av å lære studentene forskjellen på hva som er ny og uprøvd teknologi og hva som bare er en boble i aksjemarkedene uten noe innhold.

– Derfor er det viktig med genuin teknologisk kunnskap rundt hva som er kjernen i vekstselskaper basert på nye tekniske løsninger. Vi forsøker å gjøre våre miljøfysikkstudenter best mulig rustet til å vurdere hva som er luft i en boble og hva som er fysisk substans i ny og uprøvd teknologi, sier han til Tekna Magasinet.

– Målene i Parisavtalen kan bare nås med stadig lavere utslipp. Økt økonomisk interesse for grønne løsninger er en forutsetning for å få dette til, sier Olsen.

 – Studentene viktigst

Dekan Anne Cathrine Gjærde setter pris på gode tall og innrømmer at hun har vært litt ekstra bekymret for studentene i året som er gått. – Når studentene er glade, så er vi også glade. Det viktigste for oss på REALTEK er studentene, sier hun.

– Vi lever litt opp til NMBU-mottoet om å være tett på. På REALTEK er vi tett på studentene! Selv om det ikke har vært lett å møte studentene rent fysisk i disse koronatider, så har underviserne allikevel gjort en kjempeinnsats for at studentene skal klare seg igjennom fagene og masteroppgavene, sier Gjærde.

 — Faget mitt oppleves som veldig framtidsretta og arbeidslivsrelevant. Det gir ekstra studiemotivasjon, forteller geomatikkstudent Erik Sand (25) til Khrono.

Neste: Mer digitalisering

Tor Kristian Stevik er veldig opptatt av realkompetansen. – Vi skal ha god teoretisk forankring, men samtidig henter vi eksempler fra det virkelige livet. Dessuten vil vi gjøre studentene til eksperter i team. Du skal ikke bare være flink i industrifag og økonomifag, men også ha kunnskap om hvordan du kan være en del av et team. Virkeligheten er at du er en teamarbeider, og vi vil gjøre deg bedre rustet til å gå ut i den virkeligheten, sier han.

Samtidig har ikke programmet noen laurbær å hvile på, understreker han, og planene er klare for hvor det trengs forbedringer:

– Det vi jobber med nå, er å få et mer tydelig avtrykk av datavitenskap. Verden digitaliseres. Vi skal utdanne personer som både kan bidra innenfor digitaliseringen og som kan bruke dataene sånn at de gir verdi for organisasjonen de jobber i, sier Stevik.

Tilbake i studenthverdagen er geomatikkstudent Sand stort sett fornøyd med hvordan NMBU har taklet koronasituasjonen, men skulle veldig gjerne hatt mer fysisk undervisning. 

— Jeg har følt meg trygg på lesesal og den lille fysiske undervisningen vi har hatt det siste året. Den digitale undervisningen har også vært bra, og smitterverntiltak og midler er tilgjengelig overalt. Det som oppleves som tungt nå er at de nasjonale smittevernreglene ikke tillater oss å bruke universitetet, sier han til Khrono

 

 

Published 16. mars 2021 - 13:11 - Updated 16. mars 2021 - 13:16