Forsker på hvordan solceller kan bli bedre

Av Camilla Brun

Forskerne bruker spesielle kameraer som kan «se» lys som er usynlig for øyet. Bildene som lages – fotoluminesens-bilder – kan fortelle om skader på solcellemodullene.
Forskerne bruker spesielle kameraer som kan «se» lys som er usynlig for øyet. Bildene som lages – fotoluminesens-bilder – kan fortelle om skader på solcellemodullene. Foto: Marija Vukovic

Solceller er bra for miljøet – men er de bra nok? NMBU-forsker Espen Olsen arbeider med å finne ut hvordan materialene som blir til solceller, kan gjøres enda bedre.

– Målet er at vi i Norge beholder den ledende posisjonen vi har innenfor solcelleforskning. Vi bidrar til at prisen på strøm fra solceller fortsetter å synke, sier Espen Olsen, som til daglig er seksjonsleder for fysikk ved fakultet for realfag og teknologi på NMBU.

Ny metode for analyse av silisiumskiver

Der samarbeider han med store deler av solcellebransjen og andre forskningsmiljøer i Norge om det åtte år lange prosjektet Susoltech. Prosjektet skal sørge for at solcellene kan bli bedre og produseres mer miljøvennlig. 

 – Vi i Norge er best i verden på solcellematerialer. Det er lange historiske årsaker til det, for eksempel har vi store silisiumprodusenter som Elkem, sier Olsen.

NMBU er forskningspartner i Susoltech-prosjektet.

 – Vi har utviklet en metode som kan si noe om hvor gode de silisiumskivene som vi lager solceller av er. Vi ser hvor rene de er og hvor gode solceller som kan lages med dem, forklarer han.

I tillegg tar NMBU med seg metodene fra laboratoriet ut i felt for å sjekke ytelsen på kraftverkene. De undersøker hvor godt solcellemodulene som står ute i et barskt klima, faktisk virker over tid.

 – Vi har flere metoder for å sjekke driftsforholdene og om det er feil, men generelt er de veldig stabile, fastslår Olsen.

Satser på halv pris

Strøm fra solcellene koster bare en tiendedel i dag av det den gjorde i 2008. Fremdeles mener NMBU-professoren at det er mulig å halvere dagens pris.

Nå arbeider forskerne med helt nye former for silisiumskiver som skal settes sammen til solceller.

 – Nye metoder som tas i bruk for å lage silisiumskivene, kan gi solcellene enda høyere effektivitet. Da vi installerte vårt eget forskningsanlegg på Søråsjordet på Ås, hadde modulene en effekt på 250 watt. Nå har standardmodulene opp mot 300 watt. Det har vært en stor utvikling innenfor nettopp materialkvaliteten, sier han.

 – Det er kontinuerlig små forbedringer som gjøres slik at effekten på solcellemodulene går opp.

Voldsom vekst

Forskerne på NMBU er ikke de som lager materialet – de karakteriserer det. Det vil si at de måler for å finne ut nøyaktig hvor godt det virker.

– Det vi driver med, er en liten brikke i et stort puslespill, ifølge Olsen. NMBU har mange prosjekter innenfor solenergi, og rundt ti forskere er med i solcellegruppen på universitetet.

 Det er mulig å gjøre solkraftverkene enda mer effektive, for eksempel med å legge flere solceller i forskjellig materiale oppå hverandre. Det kan fort bli for dyrt. Hele tiden er det om å gjøre å få ned prisen per kilowattime mest mulig

 – Vi ser en voldsom vekst i markedet. Den er det reduksjonen i pris som driver, forteller Espen Olsen.

Fakta

Susoltech

  • Susoltech (Research Center for Sustainable Solar Cell Technology) startet i 2017. Målet er å øke omfanget av og antallet jobber i solcellebransjen i Norge.

  • Senteret ledes fra IFE på kjeller.

  • Forskere fra IFE, NMBU, NTNU, Sintef, Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo deltar i prosjektet.

  • Fra næringslivet er Code, Dynatec, Equinor, Glass- og Fasadeforeningen, Norges Bondelag, Norsun, Norwegian Crystals, Omsorgsbygg Oslo, PVA Crystal Growing Systems, REC Solar Norway, Solenergi Fusen, Steuler Solar Technology og The Quartz Corp med.

Publisert - Oppdatert

Del på