- Vi står i den perfekte stormen for endring

  • Arjen Wals
    Foto
    Ingrid Eikeland

Dagens skolepensum har et underliggende budskap om ikke-bærekraftighet, sier den nederlandske professoren Arjen Wals. Han mener det er helt spesielt at fire videregående skoler har forpliktet seg til å integrere bærekraft i utdanningen gjennom NMBUs universitetsskoleprosjekt.

- Vi står i den perfekte stormen for endring

- Mange skoler fokuserer på at elevene skal lære å ta vare på seg selv, konkurrere mot andre, og være forretningsrettede og suksessfulle som individer. Det er gode egenskaper i et økonomisk perspektiv der det skapes fleksible arbeidere som generer inntekt og bruker inntekten på forbruksvarer, men om vi tar med planeten vår i beregningen er det ikke spesielt bærekraftig. På mange måter er det i dag et skjult pensum om ikke-bærekraftighet, sier Arjen Wals.

Den internasjonalt anerkjente professoren gikk i november 2019 inn i en professor II-stilling ved NMBU for å følge NMBUs universitetsskoleprosjekt, hvor lærerutdanningen ved NMBU, Viken Fylkeskommune og deltagerskolene skal fremme utdanning for bærekraftig utvikling.  Det skal han gjøre fram til 2022.

Etter tre år håper han at samarbeidet med universitetskolene har gitt dem erfaringer og nok data som kan analyseres til å hjelpe akademikere over hele verden med å forstå hvordan man kan legge om til en bærekraftig skole.

- Ikke bare når det gjelder undervisning, læring og læreplaner, men også når det gjelder faglig utvikling, relasjoner mellom skole og fellesskapet, og hvordan det jobbes for å redusere sitt eget økologiske fotavtrykk og utvide sitt økologiske håndavtrykk, sier han.

Bør løfte blikket mot fremtidige generasjoner

Arjen Wals synes mange skoler i dag kommuniserer en omvendt etikk der personlig vekst og arbeidsevne i en globaliserende verden er i fokus.

Han mener det i større grad må skapes en etikk som handler om fremtidige generasjoner og forholdet vårt til andre arter. Egenskaper som omsorg, empati og handlingskompetanse bør få større oppmerksomhet i skoler og universiteter.

Samtidig ser han at forandringer i skolen er i ferd med å skje.

- Noen skoler begynner allerede å engasjere seg i bærekraftspørsmål som klimakrisen, tap av artsmangfold, dyrevelferd, migrasjon, interkulturalitet og koblingen mellom disse. Mye på grunn av engasjerte lærere som er villige til å se lenger enn deres konvensjonelle fagområde, men også på grunn av elever som er bekymret for hva fremtiden vil bringe og ønsker å lære å skape en mer bærekraftig verden, forklarer han.

Vil dele NMBU-kunnskap videre

Wals tidligere arbeid og forskning på utdanning for bærekraftig utvikling gjorde ham til en svært attraktiv kandidat for NMBU.

Med litt ekstra hjelp av melkesjokolade og eplemost fra Askim er Arjen Wals godt i gang med arbeidet i Norge.
Foto
Ingrid Eikeland
- Mitt ekspertområde er utdannelse, læring og kompetanseutvikling for bærekraftig utvikling. Når jeg ble fortalt om prosjektet som utelukkende fokuserer på å utvikle en helhetlig tilnærming til bærekraftig utvikling i utdanningen, tenkte jeg at dette var en helt unik forskningsmulighet, forklarer Wals.

I jobben på NMBU holder han gjesteforelesninger for grupper og ansatte i regionen, og bistår stipendiater som forsker på temaet. Arbeidet består også i stor grad av å analysere og revurdere erfaringer i samtaler med forskere og deltakere i prosjektet.

- Noen ganger kan jeg gjenkjenne situasjoner fra tidligere arbeid og gi råd og ideer til hvordan de kan løses her. Vi må reflektere mye over hva som fungerer og ikke. Samtidig lærer jeg selv hvordan universitetsskolene arbeider mot bærekraft, og jeg håper å dele denne lærdommen med flere andre steder i verden, forteller han.

Veien videre

Bærekraftig utvikling ble nylig lagt til som et overordnet tverrfaglig tema i fagfornyelsen. Dette tror han er med på å bidra til en langvarig endring i skolens utvikling mot bærekraftighet.

- Vi står i den perfekte stormen for endring. Dette fremheves også delvis av den pågående COVID-19-krisen, som jeg anser som et uttrykk for en dypere krise som handler om den forstyrrede balansen mellom mennesker og jorda.

- Nå er utfordringen for oss som utdanner lærere å undersøke hva bærekraftighet, inkludert god helse og rettferdig utporsjonering, betyr for profesjonsutviklingen til lærere. Hva slags ferdigheter trenger de for å utøve en måte å lære på som inviterer til kompleksitet, mangfold, å se koblinger, forutse ulike fremtider, være kritisk og handlingskompetente. Hvordan kan man som lærer tilrettelegge for en type læring som er mye mer utforskende, relasjonell og etikkbasert enn den akademiske stilen mange skoler utøver i dag? Det er nye spørsmål som blir viktig for vår avdeling å reflektere over, sier Wals.

Relatert innhold
Unges klima- og miljøengasjement gir nye muligheter for skolen

Unges klima- og miljøengasjement gir nye muligheter for skolen

Over hele verden demonstrer skoleelever og unge mennesker for klimahandling. De endrer livsstil og matvaner, starter nye og bærekraftige bedrifter og organisasjoner. Skolen kan ha noe viktig å lære av handlekraften deres, tror NMBU-professor.  

Utdanning for bærekraftig utvikling ('UBU i praksis')

1. august 2017 til 30. juni 2022

Det overordnede målet med ‘UBU i praksis’ er at skoler og lærerutdanning sammen skal utvikle en praksis som fremmer utdanning for bærekraftig...

Published 10. mai 2020 - 15:18 - Updated 26. mai 2020 - 14:46