Les hva lærerstudentene ved NMBU fikk høre nylig, da samisk utdanningshistorie og elevrådsbesøk fra prisvinnende Kuben videregående skole sto på planen.
Utdanning for bærekraftig utvikling har lenge stått sentralt på lektorprogrammet og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved NMBU. Lærerstudentene blir skodd til å gi skoleelever en utdanning for verdens store spørsmål. Men bærekraftig utvikling kan også relateres til de små, men viktige mellommenneskelige møtene som skjer i skolen hver eneste dag. For begrepet bærekraftig utvikling er mer enn klima og miljø, det rommer også sosiale forhold. Men hva innebærer dette?
– Den sosiale dimensjonen av bærekraftig utvikling handler slik jeg ser det, først og fremst om likeverd, rettferdighet og demokrati, sier Guðrún Jónsdóttir, førsteamanuensis ved seksjon for læring og lærerutdanning ved NMBU.
Tre unge gjesteforelesere viste at nettopp likeverd, rettferdighet og demokrati har relevans direkte inn i klasserommet.
Et innblikk i samisk utdanningshistorie
Første gjesteforeleser var Inga-Maja Jernsletten, som selv er lektorstudent ved NMBU. Hun ga studentene et innblikk i samisk utdanningshistorie, og fortalte hvordan morfaren hennes, Nils Jernsletten (f. 1934), opplevde fornorskningen. Han ble senere professor i samisk språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, men på skolen som barn fikk han ikke lov til å snakke samisk.
Inga-Maja Jernsletten opplevde en helt annen hverdag. Hun er tospråklig, og som liten gikk hun i samisk avdeling i barnehagen. Også på skolen gikk hun i samiskklasse, og deltok på prosjekter og turer for å lære om hvordan ta vare på de samiske språkene. På spørsmål om hun føler at hennes identitet er delt i to, en norsk og en samisk, sa hun:
– Jeg føler ikke at min identitet er delt i to. Å være både norsk og samisk er jo normalt for meg, så jeg føler meg hel.
Et viktig budskap Inga-Maja Jernsletten hadde til studentene, var at de som fremtidige lærere må møte elever med samisk bakgrunn med respekt og likeverd:
– Ikke forsterk stereotypier og fordommer, ikke gjør den samiske kulturen mer eksotisk enn den er. Skal du for eksempel vise filmen Kautokeino-opprøret til en klasse, så husk å fortelle at det ikke er slik samene lever i dag. I dag lever de fleste med samisk bakgrunn som andre nordmenn, avsluttet Inga-Maja Jernsletten.
Elevdemokrati, involvering og respekt på Kuben videregående skole
To som også foreleste om likeverd og respekt var elevrådsleder Isha Yassir og elevrådsstyremedlem Reda Foad Bader Al-Shemmari fra Kuben, Oslos største videregående skole. Skolen vant nylig Benjaminprisen for sitt gode arbeid for inkludering, og mot rasisme og diskriminering.
– På Kuben skal alle elever bli møtt med respekt uansett, åpnet de.
Gjensidig respekt mellom elever, og men også mellom elever og lærere var et hovedbudskap. I denne sammenhengen jobber Kuben VGS mye med elevinvolvering.
– Når lærerne involverer og inkluderer elevene, viser de at de bryr seg om elevene sine. Da tar elevene mer ansvar og blir mer engasjerte i opplæringen sin, fortalte elevene fra Kuben VGS.
Videre viste de tydelig at det å bli sett av læreren sin virkelig kan gjøre en forskjell i unge menneskers liv.
– Hvis en elev ser trist ut og er stille, så spør om det gå bra. Spør om det er noe du kan gjøre for eleven. Vis omsorg og bygg et bra forhold mellom deg og elevene dine, fortsatte elevrådsstyremedlem Reda Foad Bader Al-Shemmari.
De kunne også fortelle om viktigheten av et sterkt elevdemokrati, og en skoleledelse som tar elevrådsarbeid på alvor.
– Ledelsen på Kuben tar oss i elevrådsstyret seriøst, og vi er blant annet med på møter om elevmiljøet, avsluttet elevrådsleder ved Kuben VGS, Isha Yassir.