Verden har ikke klart å oppfylle noen av 2020-målene for biologisk mangfold
(Publisert i Klassekampen, Naturligvis-spalten, 2. oktober 2020)
I ørkenen i Arizona i USA ligger et underlig byggverk, kalt Biosphere 2. Med kupler i glass og stål ser det ut som en krysning mellom en salgsutstilling for drivhus og en kulisse fra Star Wars. Biosphere 2 ble bygd på 1980-tallet som et forsøk på å kopiere et økologisk system – lage en fungerende miniversjon av et bitte lite stykke natur. To milliarder kroner ble investert. Planter og dyr, nøye utvalgt, ble installert. Til slutt, lik figuren på toppen av kransekaka, flyttet åtte mennesker inn. De skulle leve hermetisk forseglet, i to år, i et slags økologisk Big Brother-eksperiment.
Det gikk ikke særlig bra.
De fleste store dyrene og alle pollinerende insekter døde i løpet av kort tid. Dermed ble det dårlig med både kjøtt og frøproduksjon til mat. Dessuten gikk én plante amok og stjal alt lyset fra de andre. Vannrensingen fungerte dårlig. Gasser i luft og jord kom ut av balanse. De åtte menneskene gikk konstant sultne, med lave energinivåer og hodepine. Oksygennivået var så farlig lavt at forskningsledelsen måtte bryte forutsetningene og pumpe inn ekstra oksygen.
Hvorfor ble eksperimentet kalt Biosphere 2? Fordi Biosphere 1 er jorda, vår hjemplanet. Stedet der disse livssystemene faktisk fungerer, der naturens ufattelig mange usynlige arter er flettet sammen i et langsiktig dynamisk samspill og leverer de naturgodene vi mennesker trenger for å leve. Men det betinger at vi ikke ødelegger disse systemene, slik vi er godt i gang med, med vår ustoppelige vekst i antall mennesker og i ressursforbruk per hode.
I uka som har gått har det vært naturtoppmøte i FN. Verdens ledere har slått fast at vi i tillegg til en klimakrise også har en naturkrise, en krise som setter livet til både mennesker og millioner av andre arter i fare. Ledere fra 64 land, deriblant statsminister Erna Solberg, har skrevet under på «Leaders Pledge for Nature», en erklæring der de forplikter seg til å reversere tapet av biomangfold innen 2030.
For naturkrisen er ikke en fiks idé som vil ‘gå over’. Vår aktivitet ødelegger naturen i en hastighet mye raskere enn den kan reparere seg selv. Et fortsatt tap av natur truer våre liv og vår velferd, og de fattigste og mest sårbare vil rammes først og hardest.
Vi tenker kanskje ikke så mye over det i våre moderne og urbane liv, men det er fortsatt slik at naturen er selve grunnlaget for vår eksistens. Millioner av medskapninger bidrar med naturgoder som vi er avhengige av. Naturen er som en landhandel og apotek, der vi henter rent vann, mat, fiber, medisiner og alle slags varer vi trenger. Naturen er også en trofast vaktmester, som rydder og resirkulerer, sørger for at vann, jord og snø holder seg på plass, og for at temperaturen ikke løper løpsk. Og naturen er et kulturhus, et utgangspunkt for inspirasjon og refleksjon, en kilde til kunnskap og opplevelser, viktig for både fysisk og mental helse.
Det mislykkede Biosphere 2-eksperimentet illustrerer nettopp det forskningen viser: At intakte, artsrike økosystemer er mer robuste og bedre til å levere disse naturgodene, sammenliknet med en utarmet natur. Derfor må vi få en rask overgang til en naturpositiv fremtid, der vi restaurerer natur i stedet for å ødelegge den. Det er dette naturtoppmøtet har handlet om. Og nå haster det. Rapporten Global Biodiversity Outlook 5, som kom for få uker siden, viser at verden ikke har klart å oppfylle noen av målene for biologisk mangfold som ble satt i Japan for ti år siden. En like fersk rapport om norske forhold viser at heller ikke vi har klart å oppfylle ett eneste av disse målene.
Hvorfor somler vi slik, når vi vet at dette er kritisk? Kanskje har ikke alvoret seget inn hos alle. Kanskje kan vi skylde på manglende forpliktelser, eller på fravær av indikatorer som måler framgang. Men først og fremst handler det om mangel på politisk vilje.
Dette tiåret må bli et vendepunkt, og Norge har alle muligheter til å ta en aktiv rolle. Klima- og miljøminister Rotevatn er president for FNs femte miljøforsamling, planlagt til februar 2021. Tema der er naturens betydning for bærekraftsmålene. Senere neste år skal det vedtas en ny global naturavtale, som må bli både ambisiøs, konkret og forpliktende.
Om bare fem dager skal statsminister Solbergs regjering legge fram sitt siste statsbudsjett før neste stortingsvalg. Forventningene er store om at hun nå faktisk vil håndtere krisen hun nylig proklamerte. Biosphere 1 må reddes!
Av Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU og forfatter av sakprosa om insekter og natur, for barn og voksne