Lysforurensing

November. Mørkt når du står opp, mørkt når arbeidsdagen er over. Det kan kjennes tungt, for gjennom fotosyntesens magi er lyset selve basis for livet. Klodens spinn gjennom lys og mørke styrer aktivitetsnivå hos planter og dyr, gjennom vår indre biologisk klokke.

Men det er nå engang slik at sola ikke er med oss døgnet rundt, særlig ikke vinterstid her oppe på toppen av kloden. Så vi fikser på naturen, slik vi mennesker har for vane. Med å lage lys. Aller først kom temming av ilden, en av menneskehetens grunnleggende geniale påhitt. Lenge etter kom elektrisiteten. I 1891 fikk Hammerfest gatelys, som første by i verden, men det tok enda et halvt hundre år før strøm var blitt allemannseie i Norge.

Siden har det blitt stadig mere lys, også ute. De siste 70 åra har vi forandret natta på en måte som ikke har noe naturlig sidestykke, ikke siden livet oppsto på jorda. Feil lys til feil tid er et problem, både for folk og dyr. Vi kaller det lysforurensing.

Vi vet at lysforurensing påvirker både enkeltarter og samspillet mellom arter. Som at opplyste strandpromenader får nyklekte havskilpadder til å legge kursen mot byen og ikke ut i havet, fordi de mistolker gatelyset som månens skinn. Insekter trekkes mot lys og flyr rundt og rundt til energireservene er brukt opp, eller de blir lett bytte for rovdyr som venter i lyssirkelen. Planter påvirkes også – de kan få for tidlig løvsprett eller forsinket bladfelling.

Lysforurensing forvirrer fugler. Et konkret eksempel finner vi i New York City, der to kraftige lyssøyler som skal minne om tvillingtårnene, tennes nattestid hver 11. september. Lyset er synlig på lang avstand – også for fugl, som trekkes mot det og flyr forvirret rundt og rundt inne i lyssøylene. En forskergruppe målte fugletettheten rundt lysinstallasjonen til å være 20 ganger høyere enn det normale, og anslo at 160.000 fugl ble påvirket denne ene natta, hvert år.

Hva så med kunstig lys om vinteren på våre breddegrader? Selv om planter og insekter er satt i stand by, i påvente av en ny vår, er vinterfuglene i full vigør – og kunstig lys kan endre når og hvor standfuglene leter etter mat, viser studier.

Det fine med lysforurensing er at det er lett å gjøre noe med. Mye kan oppnås med enkle midler, som bedre design av utebelysning. Å skjerme lyskilden slik at lyset bare treffer gangveien og ikke lyser oppover. Å bruke riktig type lys, og bare lyse opp på tider det trengs. Slik sparer vi strøm også. Dette handler om overordnete planer og reguleringsprosesser, ikke om adventsstjernen i vinduet – men privatpersoner kan absolutt bidra, som med å skru av utelyset når du ikke er på hytta.

Gode krefter jobber for å redusere lysforurensingen. Både regjeringen og interessegruppa ‘Bevar mørket’ har gitt ut veiledere med konkrete tiltak. Grønn Byggallianse inkluderer lysforurensing i sin sertifiseringsordning for bygg og bærekraft. Men pene brosjyrer er lite verdt uten oppfølging. Staten kan, og bør, bruke forurensningsloven til å regulere lysforurensning. Myndighetene må stille krav om bevisst lysdesign – et eksempel er bruk av bevegelsesstyrt utebelysning i hyttefelt eller industriområder.

I dag lever 80 prosent av verdens innbyggere – og 99 prosent av europeere – under en lysforurenset himmel. Der vi tidligere kunne kikke opp om natta og se rundt 2500 stjerner, vil du i dag se langt færre, kanskje bare noen hundre, fordi mengden kunstig lys har økt. Når strømmen går i storbyer i Europa, hender det folk ringer nødetaten for å fortelle at de ser mengder av lys på nattehimmelen, og lurer på hva det kan være.

Vi må ta lysforurensing på alvor og dermed skåne naturen, begrense strømforbruket og bevare stjernehimmelen. Slik kan det også i framtiden finnes steder i Norge der du kan se lyset fra Andromeda-galaksen, vår nabogalakse. Det svake lyset du ser derfra, en mørk novembernatt i korona-året 2020, har reist i to og en halv million år før det treffer din netthinne. Det oppsto med andre ord på et punkt i tiden da menneskeslekten, Homo, ennå ikke fantes.

Jeg tror det er bra for oss å kunne se opp på en stjernebestrødd himmel og la slike perspektiver synke inn. Reflektere over hvor heldige vi er, vi som lever på denne eneste kula i universet der vi vet det finnes liv. Kanskje kan det få oss til å ta på alvor at vi er del av noe større, en art blant millioner, og at vi har et ansvar for å gi rom for andre enn oss selv, her på planeten.

Av Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved NMBU og forfatter av sakprosa om insekter og natur, for barn og voksne