Den beste måten å lære seg eiendomsfaget på

  • På feltstudie kan studentene selv se hvordan kartet stemmer med terrenget.

    På feltstudie kan studentene selv se hvordan kartet stemmer med terrenget.

    Foto
    Morten Ellingsen

Undervisning i praksis: Om man virkelig skal forstå eiendomsfaget må man studere hva som skjer ute i den virkelige verden. Masterstudentene i eiendomsfag fra NMBU begynte studieåret på Lillehammer med å studere faktiske saker som Jordskifteretten har behandlet. Målet er å forstå hva som egentlig har skjedd.

Den beste måten å lære seg eiendomsfaget på

– Heter det realfeste eller festegrunn?

Ja, var det ikke det jeg tenkte. Fokus på festing fra første stund. Men ikke hvilken som helst festing. For denne gjengen her er levende engasjert i litt spesielle fester når de er på studietur, nemlig festet eiendom.

De er 30 masterstudenter i eiendomsfag, som starter studieåret med feltstudier i Oppland. I løpet av en uke kjører de på kryss og tvers over hele fylket for å studere interessante eiendomssaker. Hver studentgruppe skal studere hva som skjedde i en konkrete sak som har tidligere blitt behandlet av Jordskifteretten i Vest-Oppland og Sør-Gudbrandsdal.

– Denne måten å lære av faktiske saker er en spennende og effektiv undervisningsform som virkelig engasjerer studentene, sier førsteamanuensis Einar A. Hegstad ved Institutt for eiendom og juss begeistret mens vi er på vei til en av hyttene der studentene bor og jobber under uken.

– Dere må snakke med partene

Inne i hytten treffer vi Jakob Bjørnstad, Iselin Simensen, Nora Bakke og Sølvi Maria Blindheim, som jobber med en sak rundt et sameie på Vinstra, der Jordskifteretten måtte avklare en rekke matrikulære forhold. Dette er en sak som krever sin student. Den er omfattende, komplisert og har mange parter. Gruppen har brukt de første dagene til å intervjue utvalgte parter i saken, og har siktet seg inn mot en problemstilling for rapporten de skal skrive. 

– Dere må se ordentlig på hva Jordskifteretten egentlig gjorde. Snakke med flere parter, studere rettsboken, se hva som er den faglige problemstillingen. Prøv å finne hvorfor det ble krevd jordskifte, råder Einar. Han og de andre kursansvarlige gir alle gruppene tett og grundig veiledning for å sikre at de får maksimalt læringsutbytte.

Viktig å møte menneskene bak sakspapirene

Feltarbeiduken er en hektisk og spennende uke for studentene. Her får de erfare hvordan eiendomssaker utfolder seg i den virkelige verden. De treffer aktører på alle sider av saken, og snakker med dem om saken, jusen, historikken, bakgrunnen og hva som har skjedd etter at saken ble avsluttet av Jordskifteretten, sier Einar.

Diskusjonen går engasjert blant de fire studentene rundt bordet, og begrepene flyr. Her snakkes det om statens umatrikulerte grunn, dyrkingsparseller, matrikulært ryddearbeid og institusjonelle virkninger av jordskifterettens avgjørelser.

I tillegg til de faglige vurderingene er dette også en trening i å forstå de menneskelige sidene ved eiendomsfaget. Noen av aktørene er flinke til å legge frem sin side av saken ryddig og overbevisende, mens andre er preget av følelser.

– Jobben vår blir å skrelle bort alt det uvesentlige, finne ut hva som er reelt og hva som bygger på følelser og vurdere jordskifterettens avgjørelser opp mot lovens bestemmelser. Det er ikke alltid lett. Gamle og uklare dokumenter, partenes følelser og jus er ikke alltid like lett å kombinere, forteller studentene.

Ut i felten

Men så har de snakket nok. Nå må de grave mer!

– Vi drar til Vinstra og snakker med rekvirenten, sier Iselin. Rekvirenten viser seg å værer den parten som først meldte saken inn for Jordskifteretten.

Studentene pakker, smører (forbløffende sunne) matpakker og setter seg i bilen. Jeg forventer en rolig cruising oppover Gudbrandsdalen, med musikk på stereoanlegget, men også denne gangen blir jeg imponert over det faglig engasjementet.

Istedenfor musikk, setter de heller på opptak av gårsdagens intervju og diskuterer hvilke spørsmål de skal ta med seg videre til neste intervjuobjekt. I en liten pause går praten raskt over i en diskusjon om kommuner er flinke nok til å regulere inn arbeidsområder for vegvesenet når de regulerer veiutbygginger.

Det slår meg at dagens eiendomsstudenter er kolossalt engasjerte og faglig giret. De vil bidra til gode, fremtidsrettede, kostnadseffektive og hurtige eiendomsprosesser.

– Ja, vi var nok ikke helt sånn da vi begynte her. Men man blir veldig engasjert og opptatt av faget når man går på NMBU, sier Sølvi.

– Ja, dette faget favner liksom om alt. Hvordan vi ser på eiendom og eiendomsrett sier veldig mye om den norske identiteten. Veldig mye begynner og slutter med eiendom. Vi er på en måte et fag som binder samfunnet sammen, sier Iselin engasjert.

– Vi har en objektivitet som skaper viktige og riktige løsninger for fremtiden. Med mest mulig fremtidsretting og færrest mulig kostnader, sier Jakob.

 Gleder seg til yrkeslivet

Selv om studiet er spennende i seg selv, gleder studentene seg til å komme ut i yrkeslivet. Her drømmer de om å være med å skape fremtidens samfunn, som rådgivere, konsulenter og byplanleggere. For noen frister det nok også å studere videre til doktorgrad.

-  Jordskifteretten virker også som en veldig spennende arbeidsplass. Der kan vi hjelpe med å finne løsninger for dem som selv ikke klarer å utnytte eiendommene sine og vi kan løse opp i tvister og konflikter, sier Jakob.

Vi tar en pause på Ringebu. Det er en fin og varm dag. Gudbrandsdalen er på sitt vakreste og solen skinner, men det tar ikke lang tid før studentene finner fram saken de studerer og begynner å peke og diskutere videre.

Så går turen videre med nye matrikulære diskusjonstema og detaljer om oppgaven de skal skrive. En ting er sikkert: Jordskifterettens vurderinger blir grundig og kritisk vurdert av disse studentene!

Published 2. oktober 2017 - 10:06 - Updated 2. oktober 2017 - 10:06