Energi- og miljørådgiver hos Vill Energi

1. Kan du fortelle om din nåværende jobb? 

Jeg jobber som energi- og miljø rådgiver hos Vill Energi. Oppgavene mine er varierte og veldig interessante. I ett prosjekt er jeg med og vurderer et konsept for et biogassanlegg hvor kloakken renses samtidig som den kan produsere lokal energi. Med vakuumtoaletter og biogassløsning kan energi hentes ut av kloakken samtidig som man løser et lokalt miljøproblem fordi man ikke har et kommunalt renseanlegg på stedet. I et annet prosjekt bistår jeg med å utvikle en miljøstrategi for prosjekt Fornebu brygge, i en planprosess som tar hensyn til FNs bærekraftsmål og EUs taksonomi, samtidig som de regionale og lokale føringene blir lagt vekt på. Jeg jobber også i utvikling av et digitalt bærekraftsverktøy som vil etableres for å kunne beregne på klimagassutslipp i planleggingsfasen på områdenivå for bygg- og anleggsbransjen. Her har jeg fått i oppgave å se på hvilke hensyn som skal tas innenfor temaene jord og geologi i byggeprosjekter. 

2. Hvordan var veien fra videregående til den jobben du har i dag? 

Fra VGS har jeg alltid likt realfag, kjemi var mitt favorittfag. Derfor valgte jeg hovedretningen biokjemi i programmet B.Sc. Molekylærbiologi og biokjemi ved Universitetet i Oslo (UiO). Etter å ha avlagt B.Sc. hadde jeg et ønske om å få en bredere faglig bakgrunn, og derfor søkte jeg meg inn på tredje året i siv.ing-studiet i Kjemi og bioteknologi med spesialisering innenfor miljøkjemi ved NMBU.

Jeg jobbet tre somre i Fortum Oslo Varme. Kort oppsummert var noen av mine arbeidsoppgaver følgende: Å gi driftstøtte på forbrenningsanlegget som innebærer rutinesjekk på anlegget, som pH- og ledningsevnetester av vann, kalibrering og rengjøring, kontroll av kjemikaliebeholdning, vannprøvetaking og sulfatprøvetesting, samt utskriving av avfallsdeklarasjoner på farlig avfall. Tredje sommeren fikk jeg brynet meg på andre utfordrende oppgaver i en tverrfaglig gruppe hvor en av våre oppgaver var å kartlegge energiflyten i et Sankey diagram på Klemetsrudanlegget. Her ble det oppført tiltak og mangler etter kartleggingen, hvor vi benyttet Energiledelse-standarden (ISO 50001), det interne prosessnettet og P&ID. Gjennom studiet ved NMBU var det fint å kunne få en tilrettelagt, tverrfaglig studieplan med spennende utdypningsemner innenfor både miljøkjemi, energi og teknologi.

Interessen for miljøgifter har alltid vært sterk. Kontakten med professor Roland Kallenborn bidro til en tilknytning med NIBIO. Derfra gikk masteroppgaven min ut på å vurderer behandlingsmetodene for avfall i komposterings- og biogassanlegg for å forhindre at miljøgifter potensielt overføres fra jord/miljø til mat og fôr. I masteroppgaven ble det utført en etablert termofil komposteringsmetode hos NIBIO. Denne spesialkompetansen tror jeg var helt avgjørende for å få en sommerjobb i Miljødirektoratet, med over 800 søkere.

Fra sommerjobben tok jeg med meg mye ny og nyttig lærdom. Jeg fikk høre om noen deler av reguleringsarbeidet om de såkalte «functional fluids» (PFAS, F-gasser), som jeg ellers ikke ville ha gjort. Mine arbeidsoppgaver bestod i å samle inn og sammenstille data om disse stoffene og vurdere nedbrytning av slike i atmosfæren, basert på publisert litteratur. Det var den mest spennende delen av sommerjobben, hvor jeg skulle finne ut av dette uten å lene meg på pensum. Det å hente inn informasjon, være kildekritisk og dra ut essensen av tidligere studier har vært utfordrende og givende. I tillegg fikk jeg i oppgave å oppdatere Miljødirektoratets database Kjemikaliesøk.

Før jeg hadde skrevet ferdig masteroppgaven min var jeg heldig og fikk tilbud om en fast stilling som energi- og miljørådgiver hos Vill Energi. Jeg får være i en gründer-virksomhet med en egen drivkraft for spesialrådgivning i energi og miljø. Jeg ser frem til å jobbe for grønn omstilling og sirkulærøkonomi.

3. Hva kan du si om studentmiljøet på NMBU? 

Studentmiljøet ved NMBU er veldig åpent og det var veldig lett å bli kjent med studentene på tvers av faglinjene. Jeg synes det var gøy å kunne samarbeide med studenter fra ulikt årstrinn og fagretninger. Det har gitt oss et godt utbytte med gode faglige diskusjoner.

At forelesere gir tett oppfølging og følger en god og ryddig pensumliste i forelesningene, har gjort det mulig å kombinere studiet med studentorganisasjonen, IAESTE, samt annet sosialt og deltidsjobb ved siden av studiet. I dag ser jeg tilbake til studielivet som en fin opplevelse med gode minner, godt bekjentskap og en bagasje med lærdom.

4. Har du noen råd til kommende studenter? 

Jeg vil anbefale studenter å ta tidlig kontakt for relevant sommerjobb. Det er alltid positivt med noe relevant erfaring heller enn ingen – og jo tidligere du er på ballen, jo sterkere vil du stille til en neste søkerunde.

I tillegg vil jeg anbefale å ha en faglig tyngde i bakhodet for temaet du velger å skrive om i masteroppgaven din. At jeg var heldig og fikk en deltidsjobb som vitenskapelig assistent hos NIBIO ga meg en forsprang på en god oppgaveforståelse for masteroppgaven min. Arbeidsoppgaven min bestod i å samle inn og vurdere nedbrytningsprodukter av miljøgifter fra vitenskapelige publikasjoner. Det gjorde det også mulig å bli kjent med mulige inokulerte blandinger, bakteriekulturer, enzymer m.m. som ble funnet fra ulike nedbrytningsstudier.

5. Hvordan bidrar du/jobben din/arbeidsplassen din i arbeidet med FNs bærekraftsmål? 

I alle prosjektene står FNs bærekraftsmål i sentrum. Det er de internasjonale retningslinjene som setter føringene til hvilke hensyn som skal tas når det gjelder byutvikling, bygg og industri.

Published 8. november 2021 - 14:51 - Updated 12. november 2021 - 12:25