MA - MolMik - Molekylær Mikrobiologi

Alle oppgavene baseres på grunnforskning, og gjennomføres som en del av forskningen som foregår i gruppen. 

Vi benytter blant annet avanserte genetiske verktøy og screeningteknologier, mikroskopi og protein-teknikker i tillegg til grunnleggende mikrobiologiske og molekylærbiologiske metoder for å forstå livet til viktige patogene bakterier.  

Eksempler på masteroppgaver hos MolMik:


Hva gjør bakterier resistente mot antibiotika? 

Vi forsker på antibiotikaresistens hos både pneumokokker (gir blant annet lungebetennelse) og MRSA (gule stafylokokker). Ved å bruke avanserte genetiske verktøy finner vi hvilke gener som gjør dem resistente, hvorfor blir de resistente og kan vi klare å finne nye måter å gjøre dem sensitive mot antibiotika igjen? Hvordan virker ulike antibiotika? Det er fortsatt et mysterium hvordan pneumokokker blir høyresistente mot penicillin. Vi samarbeider med Folkehelseinstituttet for å finne svaret på dette. 

Hvordan en bakterie deler seg? 

Det mest grunnleggende prinsippet hos en bakterie er å dele seg fra en celle til to. Man skulle tro at denne fundamentale prosessen godt forstått, men slik er det faktisk ikke. I MolMik-gruppen forsker vi på hvilke molekylære mekanismer som er med på få en bakterie til å dele seg og hvordan bakteriene opprettholder morfologien sin. Arbeidet vil bestå i å studere funksjonen til proteinene, hvilke proteiner jobber sammen og hvordan er de regulert gjennom cellesyklus. Flere av disse uoppdagede proteinene vil være mål for fremtidige antibiotika. 

Hvordan kan vi hindre bakterier i å lage biofilm? 

At MRSA-bakterier kan vokse i tynne lag kalt biofilmer gjør dem ekstra virulente og vanskelige å behandle med antibiotika. Vi bruker ulike genetisk verktøy for å oppdage og karakterisere hvilke gener som er viktig for MRSA-bakteriens evne til å lage biofilm. Klarer vi å forstyrre biofilmdannelsen, kan vi gjøre behandlingen av MRSA-infeksjoner mer effektiv.  

Gentyven Streptococcus pneumoniae  

Streptococcus pneumoniae kan aktivt ta opp DNA fra omgivelsene å sette dette inn i sitt eget arvematerialet. Slik kan den effektivt tilpasse seg miljøet ved å erverve nye egenskaper, for eksempel antibiotikaresistensgener. I tillegg kan den ta livet av sine nære slektninger for å stjele DNAet deres. Disse to prosessene henger tett sammen hos streptokokker. Hvor utbrett er dette hos andre streptokokker? Hvordan fungerer drapsmekanismen? Hvordan spres resistensgener blant streptokokker?  

Vil du finne nye antibiotika? 

Dagens ekstremt raske økning av antibiotikaresistente patogener gjør at vi må finne nye molekyler som kan hemme bakterievekst. Vi leter etter slike molekyler i naturen, for eksempel i marine miljø. Vi har isolert flere nye molekyler som må identifiseres, karakteriseres og testes. Hvordan virker de nye molekylene? Hvilken prosess hos bakteriene hemmer de? Har de potensiale til klinisk bruk?  

Hvorfor forårsaker noen stafylokokker og streptokokker jurbetennelse? 

Jurbetennelse (mastitt) hos melkekyr er ikke bare smertefullt for kua, men er også blant de viktigste årsakene til antibiotikabruk og økonomiske tap i meieriindustrien. Jurbetennelse kan forårsakes av ulike bakterier, deriblant stafylokokker og streptokokker, men det er fortsatt ikke kartlagt hvorfor noen bakteriestammer forårsaker infeksjon men andre ikke. Vil du være med å finne ut hvilke genetiske faktorer hos bakterien som bidrar til jurbetennelse. Her vil vi bruke ulike genetiske framgangsmåter, som CRISPR interferens, for å lete etter viktige gener. 

 Er du interessert i å skrive noen av disse oppgavene? Ta kontakt med:

Published 30. mars 2021 - 14:48 - Updated 7. januar 2022 - 16:18