Solceller installeres på Bioteknologibygningen

I høst får Bioteknologibygningen installert rundt 175 kvadratmeter med solcellepaneler langs den sørvendte fasaden på østre fløy av bygget.

– Vi er veldig glade for å få være med på å bidra til grønnere løsninger i driften av NMBU, sier dekan ved fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM), Sigrid Gåseidnes. KBM er det fakultetet ved NMBU som bruker Bioteknologibygningen.

– Vi har ansatte og studenter som jobber med å finne løsninger på store klima- og miljøspørsmål gjennom forskning og undervisning. Da er det flott at Eiendomsavdelingen ved NMBU kom med dette initiativet slik at vi også kan være med på noe så håndfast som å få installert topp moderne solcelleanlegg på bygningene våre. Med solcellepanelene integrert i fasaden har vi også et veldig synlig bevis på NMBUs miljøambisjoner, sier hun. 

På sikt skal det også installeres en monitoringskjerm i Vrimlehallen, hvor studenter, ansatte og besøkende kan se tall i real-time på hvor mye strøm som produseres av bygningens egne solcellepaneler.

Oppgraderer vinduer og isolasjon

Blant alle NMBUs bygninger, er Bioteknologibygningen forholdsvis ung, og ble innviet i 2002.

I forbindelse med at ytterveggen mot syd nå skulle oppgraderes, ble det bestemt at fasaden skulle kles med solcellepaneler på de vindusfrie flatene. Solcelleanlegget skal integreres som en del av fasadeløsningen og vil bidra til å dekke deler av byggets energibehov.

I tillegg blir vinduer byttet ut og isoleringen oppgradert. Isolasjonen i veggene blir glassisolasjon. Kombinasjonen av nye vinduer, oppgradert isolering og solcelleanlegg, vil bidra til en betydelig reduksjon av klimapåvirkningen fra Bioteknologibygningen.

Installatører fra Solcellespesialisten i sving med å hekte fast solcellepaneler til kranen som skal heise dem opp på bygningsfasaden.

Foto
Tonje Lindrup Robertsen / NMBU

Krav om klimanøytral bygningsmasse

Tor-Åge Diserud er prosjektleder for solcelleanlegget i Eiendomsavdelingen. Han forteller at det er flere fordeler med å benytte solcellepaneler til den ytre veggkledningen.

– Denne løsningen har to funksjoner, både å være den ytre delen av veggen samtidig som «veggen» produserer strøm. Horisontale solcellepaneler er mest effektive om vinteren da sola står lavt på himmelen. Det er på vinteren at vi har mest glede av strømmen og da den også er på det dyreste, forteller han.

Diserud kaller solcelleanlegget et «bygningsmessig Kinderegg».

– Vi sparer penger på innkjøp av utvendig panel, det produserer strøm når den er som dyrest, i tillegg til redusert klimapåvirkning og positiv klimaprofil, sier han, og anbefaler at man alltid vurderer   bygningsintegrerte solcellepaneler som et alternativ når man skal vedlikeholde yttervegger.

Klatreplanter på østveggen

Noen vil kanskje savne klatreplantene som tidligere slynget seg langs fasaden på denne delen av bygningen, men de fleste av disse vil dessverre ikke komme tilbake. De tidligere plantene vokste seg inn i solskjermingsanlegget for kontorene og medførte skade på dette. Men studenter, ansatte og besøkende til Bioteknologibygningen vil fortsatt ha glede av de flotte klatreplantene på østveggen.

I tillegg vil det også komme et klatrestativ for planter innerst i hjørnet på sørveggen så snart fasaden er ferdigstilt.

Klatreplantene på østveggen skal bevares. Her er den nye solcelle-fasaden sett gjennom østveggen i Vrimlehallen.

Foto
Tonje Lindrup Robertsen / NMBU

 

Published 27. oktober 2021 - 19:08 - Updated 27. oktober 2021 - 19:08